5,5 millioner til Livsglede for Eldre

5,5 millioner til Livsglede for Eldre

Statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem i dag. Bevilgningen til Livsglede for Eldre er foreslått videreført med kr 5,5 mill, slik den har vært de siste årene.

– Vi hadde håpet på en økning, men bevilgningen ble som forventet, forteller generalsekretær Arnt H. Jerpstad.

Budsjett-dokumentene omtaler vårt arbeid slik:

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering: Det ble i 2013 satt i gang en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og sette brukernes sosiale og kulturelle behov i sentrum. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer. Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020. Det forventes at 54 sykehjem er livsgledesertifisert innen utgangen av 2016. Erfaringene fra livsgledesykehjemmene er at ordningen styrker relasjonene mellom sykehjemmene og lokale skoler, barnehager, organisasjoner og andre ressurser i omgivelsene. Det ble i 2016 bevilget 5,5 mill. kroner til stiftelsen Livsglede for eldre og livsgledesertifisering av sykehjem. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til stiftelsen Livsglede for eldre til livsgledesertifisering av sykehjem og annet utviklingsarbeid i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og i Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Statsbudsjettet Helse- og omsorgsdepartementet side 141.

Rygerkongen på blank sjø

Rygerkongen på blank sjø

rygerkongen

Så har Livsglede for Eldre Strand gjennomført båttur nummer to dette året. Og for en båttur det ble! Denne gangen med en «ny» båttype, en hurtiggående båt, men likevel godt tilrettelagt for gjestene lokalforeningen hadde med seg. Målgruppa denne gangen var også endret. Nå var invitasjonen om båttur spesielt rettet mot spreke seniorer som stort sett klarer seg ved egen hjelp, men også beboerne ved våre Bo- og aktivitetssentra var godt representert. En god miks altså.

Blikkstille sjø
Forutsetningene for en vellykka tur var altså gode da 120 reiseglade strandbuer gikk om bord i «Rygerkongen» på Tau. Og med blikkstille sjø og sol fra klar himmel ble det en fantastisk tur. Guiden, Jan, hadde som alltid forberedt seg godt og gjestene fikk høre om stedene vi passerte og historier knyttet til disse. Av folkeslaget «Ryger» kommer navnet Rogaland og Ryfylke. Nabokommunen til Strand i nord, Hjelmeland, er nest størst i Rogaland når det gjelder areal. Her fikk gjestene høre om både lokalt næringsliv og kjente personer. De passerte under Randøybrua som ble åpnet av kong Olav V i 1976, i tillegg til Ombo, nest største øy i Rogaland og i dag delt mellom to kommuner, Finnøy og Hjelmeland. Øya blir også kalt «Madagaskar» av enkelte hjelmelandsbuer. Deretter passerte de også Jøsenfjorden med Førrebotnen innerst i fjorden, kjent fra krigen og motstandskampen.

Historieferd
Etter hvert passerte de Jelsa i Suldal kommune som lenge var en av de store kommunene i Ryfylke. Jelsa hadde sin storhetstid under seilskutetida med stor trelasthandel med andre land i Europa. Stedet har også en flott kirkebygning med altertavle og prekestol laget av de samme håndverkerne som bygde tilsvarende både i Årdal og på Tau. Her bodde også mektige Torstein av Hebnes, en av kong Håkon Håkonsson fremste og mektigste rådgivere. Han bar kongens segl eller merke i krig, herav tittelen «merkesmann». Videre innover i Sandsfjorden passerte de Norsk Stein, et av Europas største bergverk og største arbeidsplassen i Suldal kommune. Fjellmasser blir sprengt, knust og vasket og senere brukt til skinnepukk, kaianlegg, moloer og demninger. De passerte deretter videre under den nye Sandsfjordbrua med et bruspenn på 290 meter og en samla lengde på 580 meter, seilingshøyden er på 73 meter, så båten hadde god plass til å passere under brua.

Mat må man ha
Målet for turen var «strandstaden» Sand med Ryfylke fjordhotell. Her fikk alle servert kjempeflott middag med oksesteik, fromasj og kaffe. Sandsbuen Gaute Nilsen fortalte om strandstaden Sand og personer knyttet til plassen. Suldal er en av Norges største kraftkommuner fikk de også vite.

Retur
På returen tilbake til Tau og strandalandet kunne båtgjestene til fulle nyte den flott Ryfylkenaturen. På nordsida av øya Ombo fikk man vite at oljeplattformen Aleksander Kielland, som havarerte i Nordsjøen, var senket, sammen med den gamle fjordabåten Fjordrott. De passerte Stjernarøyene og videre øykommunen Finnøy med sine 15 bebodde øyer. Her finnes også fastlandsforbindelse via tunnel til Stavanger. Finnøy er også kjent for sin store tomatproduksjon. Etter vel 4 timer kom båten til Tau med en fornøyd reisegjeng. Tilbakemeldingene om turen har vært svært gode og de fleste sier: «Det blir vel tur neste år også?»

Lokalforeningen Livsglede for Eldre Strand sender en stor takk til mannskapet på «Rygerkongen» for en flott tur. De ønsker også å takke betjeningen på Ryfylke fjordhotell for god mat og god service. Takk til guiden vår Jan for mye flott info. Og ikke minst, takk til turdeltakerne for turen. Ledsagerne storkoste seg!

Helsefagelever er populære dansepartnere

Helsefagelever er populære dansepartnere

dsc01190

Helsefagelevene ved Thor Heyerdahl videregående skole inviterte forrige uke til den populære dansefesten i Sliperiet i Larvik. Elevene stilte som vanlig opp på danse- og underholdningsfest i Sliperiet, og dette er meget populært!

Elevene gjorde en strålende innsats i form av å servere koldttallerken, drikke, kaffe og bløtkake. Serveringen kom i tillegg til kveldens aller viktigste oppgave – nemlig å være dansepartnere og ledsagere for alle de påmeldte, forteller lærer Randi Palmgren Heimstad.

Hele 160 gjester hadde meldt seg på torsdagens danse- og underholdningsfest i Sliperiet. Arrangementet er et samarbeid mellom Thor Heyerdahls livsglede-elever, Larvik kommune og Den kulturelle spaserstokken og erstatter det tidligere Seniorballet. I år var også Frivillighetssentralen og Hedrum pensjonistforening med som arrangører. Larvik trekkspillklubb og Herøya oldermannslag spilte opp til dans og underholdte. I tillegg bidro Seniordans med oppvisning. Dette ble en minnerik kveld både for deltakerne og helsefagelevene på Vg2.

Tekst og bilder: Randi P. Heimstad

Reisebrev fra turné i Nord-Norge

Reisebrev fra turné i Nord-Norge

Livsglede for Eldre er en nasjonal virksomhet, og våre ansatte er stadig på farten både i nord, sør, vest og øst. Her er et reisebrev fra Randi Palmgren Heimstad, en av våre veiledere i livsgledepedagogikk, etter hennes reise i Nord-Norge denne uka.

”Jeg er så heldig å jobbe som veileder i Livsgledepedagogikk og reise rundt på bl.a. videregående skoler i Norge. Denne gangen gikk ferden mot nord til vakre Hadseløya i Vesterålen. Jeg fikk inspirere elever og lærere ved Hadsel videregående skole på Stokmarknes, og likedan ved Sortland videregående skole i Sortland kommune.

Ved Hadsel vgs ble jeg kjent med 45 forventningsfulle og flotte elever fra helse- og oppvekstfag og lærerne deres. De hadde hørt om Livsglede for Eldre, og kunne tenke seg å bli med som livsgledeskole. Skolen skrev under samarbeidsavtale samme dag, og gleder seg til å ta fatt på å skape livsglede på sykehjem og eldresenter i sitt nærmiljø.

To barnehager var også representert og hørte på et av foredragene; Hoppenspretten og Solheim barnehage, begge fra Hadsel kommune. Den ene barnehagen er allerede blitt en Livsgledebarnehage, den andre snuser på tanken om å bli det. Det å være en livsgledebarnehage handler om å besøke eldre i sitt nærmiljø jevnlig, og skaper gode opplevelser gjennom felles aktiviteter.

En tidligere kollega fra mitt arbeid som livsgledekoordinator ved Thor Heyerdahl vgs i Larvik jobber nå ved Hadsel vgs. Jeg fikk bo hos henne, og etter endt arbeidsdag mandag tok hun meg med på en eventyrlig reise rundt Hadseløya, hvor kveldshimmelen nesten stod i brann. For en natur Norge og Nord-Norge kan by på! Så heldig jeg er, tenker jeg. Jeg får oppleve naturen og samtidig møte så mange flotte ungdommer og voksne på turen som vil jobbe for at eldre skal få livsglade dager.

Tirsdag gikk turen til Sortland videregående skole, avd. Kleiva. Dette er en tidligere landbruksskole, som nå har studieretninger innen bl.a. naturbruk, akvakultur og helse og oppvekst. Her møtte jeg en stor VG1-klasse og deres lærere, som lyttet ivrig til hva jeg hadde på hjertet om livsgledepedagogikk og Livsglede for Eldre. De vil gjerne være med å skape livsglede for eldre sammen med dyrene som de har på skolen. Tenk hva de kan få til! Tidlig på morgenen hadde elever og lærere vært på kjøkkenet og satt på lammekjøtt og forberedt middag til oss alle etter mitt inspirasjonsforedrag. Det ble en flott avslutning rundt et flott dekket middagsbord for min del.

Jeg takker for meg – for god mottakelse, for gjestfrie elever og lærere ved begge skoler i Hadsel/Stokmarknes og på Sortland. Jeg gleder meg til å se fortsettelsen!

Reiseklem fra Randi ”

 

 

 

Bli Livsgledehjem!

Bli Livsgledehjem!

Ta bølgen med oss!
Her kan du lese mer om hva et Livsgledehjem gjør med hverdagen for ansatte og beboere, og hva din kommune får igjen ved å bli med i ordningen.

Hva er Livsgledehjem?

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem (tidl. Livsgledesykehjem) et systemverktøy som hjelper sykehjem og andre institusjoner for eldre med heldøgns omsorg med å ivareta de sosiale, kulturelle og åndelige behovene til beboerne sine. Ordningen gir de ansatte verktøy som gjør at de kan jobbe mer systematisk for å skape et mer meningsfullt innhold i beboernes hverdag, med fokus på det som er mulig å gjennomføre i hverdagen, uten ekstra bemanning. Målet er at den enkelte beboer skal oppleve mer livsglede, og en detaljert kartlegging av hver enkelt danner grunnlaget for å kunne oppfylle ni livsgledekriterier.

Ikke et prosjekt, men langvarig endringsarbeid

Livsgledehjem er ikke bare ”nok et prosjekt”, men et langvarig endringsarbeid, som vi erfarer at har positiv innvirkning på både holdninger, metoder og arbeidsmiljø. Det er også et godt styringsverktøy som gjør det enklere å komme i mål med lovpålagte krav fra myndighetene (som for eksempel forskrift om internkontrollVerdighetsgarantien og Kvalitetsforskriften). I eldrereformen Leve hele livet leser vi at Livsgledehjem «skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktivitet og gode opplevelser for den enkelte i system». I Stortingsmelding 19: Folkehelsemeldingen står det at Livsgledehjem er et virkemiddel for å styrke aktiv omsorg og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum, og Livsgledehjem er en av Stortingets hovedstrategier for økt frivillighet i Stortingsmelding 29: Morgendagens omsorg. Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem nevner Livgledehjem som verktøy for gode måltidopplevelser. Livsgledekriteriene berører dessuten områder som er betegnet som viktige forbedringsområder i regjeringens strategi for håndtering av fremtidens omsorgsutfordringer. Sertifiseringsordningen kan med andre ord knyttes til punkter i lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud, slik at kommunen oppnår bedre kvalitet i tjenesten, og beboere, ansatte, pårørende og nærmiljøet får flere gylne øyeblikk, mer glede og økt folkehelse.
Forankring på alle nivå
Ønsker kommunen å delta, skal det gjøres et vedtak om deltakelse på politisk nivå for å sikre eierskap og forankring. For at sertifiseringsarbeidet skal fungere godt, må også leder for sykehjemmet og kommuneadministrasjonen engasjere seg, og ledelsen må være bevisst på at det dreier seg om en langsiktig satsing. Livsgledearbeidet bør implementeres i kommunens øvrige utviklingsarbeid innen helse og omsorg, og settes i sammenheng med eksisterende verktøy som Demensomsorgens ABC/VIPS og lignende. Det er kommunen som inngår den overordnede avtalen med Livsglede for Eldre; forankring i ledelsen på alle nivå er helt nødvendig for at prosessen skal lykkes. Livsgledehjem er forankret hos Helsedirektoratet.

For oss har ordningen gjort det mulig å organisere tjenestene på en systematisk og kvalitativt bedre måte enn vi gjorde før vi ble med i Livsgledehjem. I og med at øverste ledelse i kommunen  har anerkjent sertifiseringsordningen fra starten av, så har vi hele tiden ledelsen bak oss for de endringene som er foretatt.

Avdelingsleder Frøydis Høyem, Hamborgstrøm bo- og servicesenter, sertifisert Livsgledehjem

Utrulling

Den nasjonale utrullingen av sertifiseringsordningen skjer i samarbeid med Helsedirektoratet, basert på geografi. Slik bygger vi regionnettverk, og gjør ordningen robust. Vi avholder oppstart av nye livsgledehjem to ganger årlig. Ved oppstart må finansieringen være på plass og livsgledekonsulenten være ansatt (i prosentstilling). Les mer om de økonomiske aspektene og livsgledekonsulenten i Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledehjem, som kan lastes ned på livsgledeforeldre.no/sykehjem.)

Kommuner og sykehjem som er interesserte i å bli med i sertifiseringsordningen må gjøre seg noen refleksjoner. Er de ansatte motiverte til å gå i gang med en sertifisering, og vil det bli prioritert hos ledelsen? Våre erfaringer tilsier at det er avgjørende at både leder for sykehjemmet og kommuneadministrasjonen engasjerer seg i livsgledearbeidet.

For beboerne innebærer [å bo på et Livsgledehjem] at de får en mer meningsfull hverdag. Det må være godt at den som kommer på jobb kjenner til hva som gir deg glede, og hva som ikke gjør det. Vi ser en ”vinn vinn” når det kommer til søvn, matlyst og livsglede hos våre beboere. Ikke alle beboere er det like lett å finne aktiviteter for, fordi de er så syke når de kommer til oss. Men da tenker vi alltid på at de må få tilsyn på rommet. Vi kartlegger dem godt, og ser hva som kan gi dem glede der de er.

Fagleder Ane Glærum Volle, Buran helse- og velferdssenter, sertifisert Livsgledehjem

Vil du vite mer? Ta kontakt med Lene Sødal på telefon 413 27 636 eller lene@livsgledeforeldre.no.

Logo Helsedirektoratet

Kvinesdal bo- og dagsenter resertifisert for andre gang

Kvinesdal bo- og dagsenter resertifisert for andre gang

Kvinesdal bo- og dagsenter ble resertifisert som Livsgledesykehjem for 2. gang den 20.09.16. – For en dyktig gjeng! De har en svært vakker og tilrettelagt hage med masse dyr, både inne og ute, sier sertifisør fra Livsglede for Eldre, Christine Sandø Lundemo.
Livsglede for Eldre gratulerer Kvinesdal bo- og dagsenter med resertifiseringen, og ønsker lykke til videre med det gode arbeidet!
Med gondolheis i slalåmbakken

Med gondolheis i slalåmbakken

Livsgledeelevene ved Oppdal videregående skole arrangerte tur med gondolheis til toppen av alpinbakken Hovden. Rundt 50 eldre fra sykehjemmet, bo- og aktivitetssenteret og hjemmesykepleien var med på turen sammen med elevene. På topprestauranten ble det servert sodd, kaffe og en søtbit.

– Stor takk til de som jobber i heisanlegget! De stilte opp på kort varsel, slik at vi fikk gjennomført dette på høstens varmeste dag. Dette ble en uforglemmelig dag for alle som var med, og nå håper vi å gjøre dette til en årlig happening, sier lærer Anita Bjørgen.

OL på Tiller!

OL på Tiller!

Helse- og oppvekstklassen ved Tiller videregående skole

Tirsdag 13. september gjennomførte 30 elever fra VG1 helse- og oppvekstfag ved Tiller videregående skole i Trondheim «OL på Tiller»!

Ballongkasting med elever fra livsgledeskolen Tiller VGS og beboer ved Tiller helse- og velferdssenter

Det var pilkasting, kast på boks, quiz, stafett og trimløype, og lekene ble arrangert i samarbeid med dagsentret på Tiller helse- og velferdssenter. Livsgledeelevene hjalp til med servering av nystekte sveler, de serverte fruktspyd og hjalp til under de ulike aktivitetene.

Svelebod på Tiller helse- og velferdssenter

Livsgledesykehjem = god sykepleie

Livsgledesykehjem = god sykepleie

Etter flere blogginnlegg og spørsmål rundt arbeidet til Livsglede for Eldre og sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, ser vi behov for å komme med et svar. Livsglede for Eldre ble dannet i 2005 som følge av at man så et behov for nye løsninger i eldreomsorgen. Livsgledesykehjem er en nasjonal sertifiseringsordning, utviklet og eid av Livsglede for Eldre. Ideen om å sertifisere sykehjem for livsglede oppsto blant sykepleierstudenter i praksis på sykehjem, da de erfarte at det sjelden var tid til å prioritere beboernes sosiale og kulturelle behov i en travel arbeidsdag. Livsglede for Eldre startet dermed et pilotprosjekt, med målsetting om å utarbeide et system som satte hovedfokus på livsglede i sykehjemmets hverdag, på lik linje med system for medisinering. Livsgledesykehjem ble utviklet i tett samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune og dekan på sykepleieutdanningen på HiST. Livsglede for Eldre samarbeidet med en stor gruppe ansatte på to sykehjem i Trondheim i over 3 år, og de ansatte kom frem til hva som var mulig å få til innen kommunale rammer, uten ekstra bemanning. Etter piloten ble prosjektet videreutviklet i Arendal, Mandal og Grimstad. Her var det også pleierne på gulvet som bidro til å videreutvikle sertifiseringsordningen til det den er i dag.

Livsglede for Eldre som lagspiller
Livsglede for Eldre ønsker ikke å se begrensninger i eldreomsorgen, men å se muligheter. Heldigvis er det mange flere enn oss som tenker slik, og Livsglede for Eldre er samarbeidspartner med mange av de store og faglig sterke organisasjonene i Norge. Livsglede for Eldre og sertifiseringsordningen er et supplement til det offentlige tilbudet, og samarbeider også tett med kommune og stat. Vårt arbeid sammen med andre gode aktører på området gir fantastiske resultater rundt om i landet vårt. Vår utrullingsplan for Livsgledesykehjem går over seks år, og er forankret hos Helse- og omsorgsdepartementet gjennom stortingsmeldingen Morgendagens omsorg.

Livsgledesykehjem og utfordringer i dagens eldreomsorg
Vi i Livsglede for Eldre forholder oss til faktiske forhold, og er løsningsorienterte. Vi tar utgangspunkt i eksisterende ordninger (for eksempel Demensomsorgens ABC, primærkontaktordningen og anamneseskjema), og styrker og bruker dette i alt vårt arbeid. Livsgledesykehjem har fokus på det som er mulig å gjennomføre i hverdagen på sykehjemmet, uten ekstra bemanning. For å få til dette, er det avgjørende å tenke tverrsektorielt og bruke ressurser på tvers av enheter i kommunen. Vi vet at bemanningen ved norske sykehjem stort sett er lav, og at eldreomsorgen også har andre store utfordringer. Men i stedet for å svartmale dagens forhold, har vi utviklet konstruktive løsninger som kan gjøre hverdagen enklere. Vårt hovedfokus er å bidra til et meningsfylt innhold i hverdagen for de som bor på sykehjem. Det er IKKE vår oppgave å løse utfordringer rundt somatisk pleie og  bemanningssituasjon. Samtidig ser vi at når ansatte jobber mer strukturert, planlegger dagene bedre, åpner sykehjemmet for flere frivillige og jobber mer personsentrert, øker kvaliteten, også på områder som vi ikke har noen myndighet til å kontrollere.

For oss har ordningen gjort det mulig å organisere tjenestene på en systematisk og kvalitativt bedre måte enn vi gjorde før vi ble med i Livsgledesykehjem.

Avdelingsleder Frøydis Høyem, Hamborgstrøm bo- og servicesenter, sertifisert Livsgledesykehjem.

Målet er å skape åpne sykehjem, der frivillige, pårørende, barn og ungdom er viktige ressurser. Slik skaper man gode relasjoner på tvers av generasjoner, og tar vare på de eldres erfaringer og levde liv. Vi må tenke nytt og innovativt for å løse morgendagens omsorgsutfordringer.

Livsgledesykehjem i praksis

Livsgledekriteriene hjelper oss å ha fokus på at god pleie og omsorg er mer enn mat og medisiner. God livskvalitet er så mye mer enn det. Vi er ikke lenger så opptatt av at skyllerom, klesvask, støvtørking og så videre skal være perfekt til enhver tid; det er viktigere at fru Hansen får sin dose frisk luft, herr Olsen får besøk av familiens hund og at vi får lest avisen for Pettersen.

Kristin Sigmond, livsgledekonsulent Grimstad kommune

Livsgledesykehjem er ikke bare nok et prosjekt, men et langvarig endringsarbeid. I snitt tar det 1,5 – 2 år fra sykehjemmet begynner prosessen med å bli sertifisert som Livsgledesykehjem til første sertifisering, deretter skjer resertifisering årlig. Men det er arbeidsprosessen som er viktig, ikke selve stempelet. En kultur- og holdningsendring oppstår underveis, og det er slik sykehjemmet får til flere individuelt tilpassede aktiviteter for hver enkelt beboer.

I dag samarbeider Livsglede for Eldre med 81 sykehjem, fordelt på 30 kommuner og 8 fylker. Livsglede for Eldre har nå erfaringer fra 2008 og frem til i dag fra mange sykehjem i Norge. Det har blitt gjennomført følgeevalueringer, masteroppgaver og mange egenevalueringer ved livsgledesykehjem, og både pårørende og ansatte gir tilbakemeldinger om at de opplever positive forandringer i arbeidsdagen.

Livsgledekriteriene og helhetlig sykepleie
Ansatte ved et Livsgledesykehjem skal se det unike i hvert enkelt menneske og jobbe personsentrert. Det handler om å fokusere på ressurser og mestring, i stedet for sykdom og begrensninger. For å kunne gjennomføre dette i praksis, trenger vi struktur og system. Livsgleden for den enkelte skal ikke være avhengig av hvem som er på jobb. Et Livsgledesykehjem skal derfor ha et system for å ivareta de ni livsgledekriteriene, som bidrar til å ivareta den enkelte beboers psykososiale og eksistensielle behov. I tillegg skal sykehjemmet jobbe etter metode som tar utgangspunkt i den enkeltes unike livshistorie, tilbys individuelle livsgledeaktiviteter som gir den enkelte mening, trygghet, innhold og glede i hverdagen. Videre er det avgjørende å observere, dokumentere og evaluere beboers opplevelse av aktiviteten. Gir aktiviteten livsglede eller ikke?

Vi har jobbet med egne holdninger og verdier og raushet i forhold til hverandre som kollegaer. Vi opplever at toleransen for hverandre har økt fordi vi hele tiden begrunner hvorfor vi handler som vi gjør.

Avdelingsleder Frøydis Høyem, Hamborgstrøm bo- og servicesenter, sertifisert Livsgledesykehjem

I Verdighetsgarantien leser vi at ”de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov”. I praksis kan dette for eksempel sikres gjennom at sykehjemmet oppfylle kriteriene om en hyggelig ramme rundt måltidet, ivaretagelse av hobbyer og frisk luft. Verken Verdighetsgarantien eller de ni livsgledekriteriene kan alene ivareta sykehjemsbeboerens behov for verdighet. Her er de ansattes holdninger til beboeren og sin arbeidshverdag avgjørende. Vi har tett kontakt med mange ansatte som jobber i sykehjem over hele landet, og blir kjent med mange faglig sterke, omsorgsfulle og dedikerte ansatte. Det er utrolig hva de kan få til når holdningene endres fra umulighet til mulighet.

Ressursbruk og kostnader
Noen stiller spørsmålstegn ved at livsgledearbeidet tar for mye tid for de ansatte. Den eneste Livsglede for Eldre krever, er at én livsgledeansvarlig fra hver avdeling deltar på møter annenhver uke, ca. 1-1,5 time. Ut over dette er det opp til hvert enkelt sykehjem. Her handler det om å jobbe annerledes, for eksempel ved å ta i bruk eksterne ressurser, slik at tid frigjøres. Frøydis Høyem, avdelingsleder ved livsgledesykehjemmet Hamborgstrøm bo- og servicesenter i Drammen, sier at ”pasientene og pårørende gir tilbakemelding om at de opplever at personalet har bedre tid, ikke bare mht pleie, men også i forhold til kommunikasjon og ulike aktiviteter” etter at sykehjemmet ble med i sertifiseringsordningen. Ane Glærum Volle, fagleder ved Buran helse- og velferdssenter, uttaler at de ansatte har blitt flinkere til å disponere tiden sin etter at de ble et livsgledesykehjem.

Ansatte har uttalt at de syns det er morsommere å gå på jobb, og de opplever å få gitt pasientene en mer verdig dag etter at vi satte Livsgledekriteriene i fokus. Vi har hatt kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien som våre mål i mange år før vi startet med sertifiseringsarbeidet, og ser at det har vært et løft å få inn livsgledesertifiseringa for å se at vi har et godt system for å ivareta våre pasienter.

Tone Mette Flått, livsgledekonsulent Overhalla kommune

Noen stiller også spørsmål ved kostnadene for Livsgledesykehjem. Livsglede for Eldre er en ideell stiftelse som ikke har noen profitt, og midlene organisasjonen får går direkte til drifting av sertifiseringsordningen. Livsglede for Eldre er også delfinansiert av Helsedirektoratet. For kommunene er det en liten investering å bli med i ordningen, med tanke på hva man får igjen. Livsglede for Eldre ser tydelige tendenser til at nærværsfaktoren bedres ved sykehjem som er med i ordningen, noe som har positiv innvirkning på sykefravær. Vi ser også redusert bruk av tvang og økt bruk av tillitsskapende tiltak ved livsgledesykehjemmene. I tillegg fører det til at det blir lettere for sykehjemmene å komme i mål med lovpålagte krav, og de oppnår bedre kvalitet i tjenestene. Livsglede for Eldre jobber også tett med forankring hos alle fylkesmenn, noe som har resultert i at mange kommuner har fått tilskudd fra fylkesmannen til å bli med i sertifiseringsordningen.

Vi har per dags dato ingen tvangsvedtak. Det tror jeg har en sammenheng med at vi er gode på tillitsskapende tiltak fordi vi kjenner vår beboere. Vi er blitt flinkere til å bruke de små triksene, med for eksempel musikk under stell. Som beboer må det bety ALT, at den som er på jobb ser deg for den du er. Er du forvirret og engstelig, kjenner den ansatte til hvilken musikk som kan roe deg, eller vet at du liker å se i albumet ditt på rommet sammen med en ansatt.

Ane Glærum Volle, fagleder Buran helse- og velferdssenter, sertifisert livsgledesykehjem

Dokumentasjon = god sykepleie
Livsglede for Eldre sier ikke at en livsgledesertifisering er en garanti i seg selv for at alle forhold på sykehjemmet er perfekte, men vi kan garantere at vi jobber systematisk med å gi beboerne innhold i hverdagen. Systemet vi tilbyr gjør hverdagen enklere for de som jobber på sykehjemmet, samtidig som de ansatte får økt kompetanse om faglige sammenhenger, og om hvorfor de jobber med livsgledekriteriene. Statistikken sier at rundt 80% av beboerne på sykehjem har en demenssykdom. Hvordan kan man legge til rette for å ivareta deres grunnleggende psykologiske behov uten å ha et godt dokumentasjonssystem? Man må kjenne den enkeltes historie for å kunne minne dem på hvem de er, og oppdatert dokumentasjon er nødvendig for å vite hva som gir mening i dag. Det er dokumentasjonssystemet som sikrer god kvalitet. Dokumentasjon og evaluering av livshistorien, og av hva som gir den enkelte beboer mening og livsglede i dag, samt hvordan man kommuniserer og motiverer – det er god sykepleie og anvendelse av fagkunnskap.

Det er godt å bo på sykeheimen. Her blir jeg møtt av kjente fjes når jeg våkner om morgenen. Det skjer så mye at det nesten er litt for travelt, så i helgene hviler jeg meg.

Olga, beboer Overhalla sykeheim, sertifisert Livsgledesykehjem

 

Herlig sensommerdag i Grimstad!

Herlig sensommerdag i Grimstad!

Lokalforeningen i Grimstad har nok en gang tatt med seg eldre i nærområdet på seniortur.

Denne gangen gikk turen fra Feviktun til den flotte stranda Storesand, og bygartneren var med og fortalte både om stedet, og om planter i området. Helsefagelevene på Vg2 bidro som flotte ledsagere for de eldre. Omkring 80 personer koste seg i fantastisk vær; gradestokken krøp opp mot hele 25 grader i skyggen!

 

Målrettet arbeid ved Ladesletta helse- og velferdssenter

Målrettet arbeid ved Ladesletta helse- og velferdssenter

Gratulerer til Ladesletta helse- og velferdssenter i Trondheim, som ble sertifisert Livsgledesykehjem i dag. Senteret ble bygget og etablert i 2014, og gikk i gang med livsgledearbeidet med en gang. Et nyetablert sykehjem krever imidlertid mye av både ledelse og ansatte, så arbeidet knyttet til livsgledesertifisering har gått litt opp og ned.

– I dokumentasjonen på sertifiseringsdagen ser vi at fokuset på livsglede for beboerne likevel var til stede fra starten, selv om systemet kom på plass noe senere, forteller sertifisør og veileder Tanja Hopsø. Det siste året har sykehjemmet jobbet mer og mer målrettet mot sertifisering. Ladesletta HVS har flotte lokaler, tilbyr mange aktiviteter for beboerne på sykehjemmet og i nærmiljøet, er samlokalisert med Ladesletta barnehage, hvor barna kan gå tørrskodd inn og ut i sykehjemsavdelingene. – I tillegg har sykehjemmet dedikerte ansatte, forteller Hopsø. De har mange ulike profesjoner som jobber godt sammen, og på sertifiseringsdagen kom de med mange gode faglige refleksjoner som kommer beboerne til gode.

Livsglede for Eldre gratulerer Ladesletta Helse- og velferdssenter med sertifiseringen, og ønsker lykke til videre med det gode arbeidet!

Ladesletta HVS

 

 

 

 

 

 

Ti år med grillfest i E.C. Dahl-parken

Ti år med grillfest i E.C. Dahl-parken

Mandag inviterte Livsglede for Eldre Trondheim flere hundre av byens eldre til en storslått grillfest i E.C. Dahl-parken. Lokalforeningen feirer 10-årsjubileum, og årets grillfest ble arrangert for tiende år på rad. Solen strålte og himmelen var blå denne formiddagen, noe som passet utmerket for grilling.5

En-til-en-kontakt
Lokalforeningen var heldig som fikk med seg mange frivillige ledsagere fra sykepleieutdanningen og fra helsefag. Ledsagerne stod klare og tok imot forventningsfulle eldre fra ulike sykehjem. Her fikk unge og eldre en-til-en-kontakt, og dermed god tid og mulighet til å bli kjent og ha det hyggelig sammen på arrangementet. Flere hjemmeboende eldre kom sammen med venner og deltok de også. Noen ledsagere hadde med seg hund, og mange eldre synes det var stas å få hilse på de firbeinte.

Grillmat, allsang og dans
Kl 12 ønsket Sigrid Moum velkommen, og fylkesmann Brit Skjelbred holdt tale. Det ble servert god grillmat og drikke av blide, frivillige servitører. Senere ble det servert marsipankake og kaffe. Trondheim Toradergruppe stod for musikken denne dagen, og de spilte mange kjente og kjære sanger til glede for alle. Det ble sunget allsang, og noen ble med og danset til musikken.

2

 

 

 

 

 

Gode tilbakemeldinger
Både yngre og eldre fortalte at de storkoste seg på grillfesten, og vi opplevde å se mye livsglede, fortalte noen. Det var lokalforeningen veldig glad for!  Mange har vært med å gjøre denne grillfesten mulig, og lokalforeningen er veldig takknemling for all god hjelp og støtte vi har fått. En spesiell takk rettes mot Roar Bergstrøm, som har gjort det mulig for dem å arrangere denne grillfesten. De vil også takke alle eldre og ansatte fra sykehjem som deltok på arrangementet, og alle frivillige ledsagere og servitører som gjorde en utmerket jobb.

Sponsorer og samarbeidspartenere
Takk til Sigrid Moum, Brit Skjelbred, Trondheim Lyd, Teltspesialisten og Trondheim Toradergruppe. Takk til kokkene i kantina på Statens hus for lagring av mat, lån av utstyr og hjelp til å tilberede grillmaten. Takk til Trond Lycke, som er hovedsponsoren vår gjennom året (Bunnpris). Vi vil også takke Kjeldsberg, NTNU, Grilstad, Norsk Sykepleieforbund og Trykkpartner for sponsing av mat og program.