I november ble begge sykehjemmene i Lenvik kommune livsgledesertifisert. Dermed har de fått et synlig bevis på at de ansatte arbeider systematisk for å ivareta de sosiale, kulturelle og åndelige behovene til beboerne sine. Den enkelte får en mer meningsfull hverdag – og økt livsglede!
Kommunens nettside erklærer at ”i Lenvik kommune er vi opptatt av at man skal ha et godt liv, fra barnsben til man blir gammel.”
Med satsing på både barneby og livsgledesertifisering av sykehjemmene viser de at de mener alvor, noe som også underbygges av kommunens slagord: ”Sammen skaper vi tiltak og trivsel”.
Både Finnsnes omsorgssenter og Rossfjord sykehjem har jobbet hardt og målrettet fram mot sertifiseringsdagen, og sertifisørene fra Livsglede for Eldre var imponert over arbeidet de ansatte har lagt ned. Men de hviler ikke på laurbærene, og begge sykehjemmene var fulle av planer om hva de ville jobbe videre med å forbedre. De ønsker å systematisere de individuelle aktivitetene ytterligere, slik at hver enkelt pasient får å gjøre det de har lyst til.
Fornøyd livsgledegruppe på Rossfjord sykehjem etter gjennomført sertifiseringsdagEn livsglad gjeng på Finnsnes omsorgssenter
Sanserom, Finnsnes omsorgssenter
Kjent og kjært interiør, Rossfjord sykehjem
Nissen har ankommet lysthuset på Rossfjord sykehjem
De ansatte i AT Skog, har en fantastisk tradisjon, hvor de gir en omvendt julegave. I år valgte de Stiftelsen Livsglede for Eldre, og gir hele 10?000 kroner for å spre livsglede til beboere i Livsgledehjem.
Gaven ble overrakt av Thomas Kristiansen (til venstre på bildet) og Geir Haugland i AT Skog julegaven, til leder for frivillighet og utdanning hos Livsglede for Eldre, Silje Solbakken.
Livsglede for eldre setter utrolig stor pris på gaven, og mottar den med stor takknemlighet.
Dette er frie midler som vi skal bruke der det trengs mest. Da tenker jeg først og fremst i lokalforeningene, som består av engasjerte frivillige. Det er de frivillige som lager de små og store aktivitetene for eldre i sitt nærmiljø, forteller Frode Salvesen – Fungerende generalsekretær i Livsglede for Eldre.
Alle involverte i Livsglede for Eldre, takker de ansatte i AT Skog for gaven, og ønsker de en riktig god jul.
Da Hamar kommune bestemte seg for å bli med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem, gjorde de det på kjent Hedmarksvis: ”Ittno knussel, vi tar alle alle fire”.
Dermed satte alle de fire sykehjemmene med tilhørende omsorgsboliger i gang med arbeidet mot sertifisering. Det var tydelig for oss i Livsglede for Eldre at her var det veldig mye bra å bygge videre på allerede fra start. Arbeidet ble gjort med stort engasjement, pågangsmot og høy faglig kompetanse. Ikke minst var det tydelig at ledelsen både i kommunen og på sykehjemmene var svært engasjert i arbeidet. Prosessen har vært drevet fram under kyndig veiledning fra livsgledekonsulent Berit Kalland, som kan være stolt av det det flotte arbeidet som hun og alle de ansatte har lagt ned.
De fire institusjonene Finsalsenteret, Klukstuen, Prestrudsenteret og Parkgården sykehjem er svært ulike, både i størrelse og beliggenhet. Men en ting har de til felles, nemlig en gjeng dyktige og engasjerte ansatte og ledere. I første halvdel av november ble alle fire sertifiserte livsgledehjem. Ittno knussel!
– Jeg har aldri vært i tvil om at alle på Hamar skal sertifiseres. Dere er knallgode, sa sertifisør Tanja Hopsø.
I egenevalueringer i forkant av sertifiseringene ble ansatte blant annet spurt om hva som motiverer dem i livsgledearbeidet, og hva gevinsten er for ansatte og beboere. Her er noen av svarene:
Å kunne gi gode øyeblikk til beboerne motiverer meg.
Livsgledearbeidet fører til en bevisstgjøring rundt alt vi faktisk gjør og får til for pasientene våre. Det har gitt mye positivitet og energi, motivasjon og engasjement.
Pasientene får tilpasset individuelle, meningsfylte og lystbetonte aktiviteter gjennom uken.
Eksempel på et godt livsgledeøyeblikk på Hamar:
Jeg og en sengeliggende pasient åpnet vinduet og hørte på regnet, mens vi holdt hender og snakket. Fikk så mange klemmer at jeg nesten ikke kom ut av rommet.
Ansatt, Prestrudsenteret
Livsgledegruppa på Parkgården
Livsgledegruppa på Prestrudsenteret
Livsgledegruppa på Finsalhagen, Finsalsenteret og Kåtorp
Livsgledegruppa på Klukstuen
Hjemmebrentapparatet har fått en hedersplass på Prestrudsenteret
Kaninbur ute tilrettelagt for å følge med fra godstolen inne, Parkgården
Gammel hårtørrer, Prestrudsenteret
Tovet bilde laget av beboere og ansatte på Klukstuen
Ballongtre på Finsal
Veggmosaikk på Parkgården
En bit av naturen hentet inn fra Dovrefjell til å ta og lukte på, på Prestrudsenteret
I forrige uke fikk Livsglede for Eldre tildelt tre ekstra millioner til livsgledearbeid etter enighet om statsbudsjettet for 2019!
Krf bidro til å øke støtten med 3 millioner kroner i forhandlingene med regjeringen. Midlene skal brukes til å starte opp Livsgledehjem i nye kommuner, med tilhørende samarbeid med skoler, barnehager og frivillighet. Vi setter utrolig stor pris på dette bidraget, som gjør at vi kan bidra til en enda bedre eldreomsorg i mange flere kommuner i tiden framover!
Over 200 narvikinger, både ansatte fra sykehjem og omsorgsboliger og representanter fra skoler, barnehager og frivillighet, var samlet i Narviksenteret 21. og 22. november, da det ble arrangert kickoff for Livsgledehjem i Narvik kommune.
Begge dagene ble åpnet av kommunalsjef Heidi Eriksen Laksaa og varaordfører Geir Ketil Hansen, som snakket om hvor godt sertifiseringsarbeidet er forankret på alle nivå i kommunen. Varaordføreren sa at det råder bred enighet politisk, og at hele kommunestyret er enige i at Livsgledehjem vil gjøre kommunens tjenester for eldre enda bedre. Laksaa trakk blant annet paralleller til eldrereformen Leve hele livet, der Livsgledehjem nevnes som virkemiddel for en bedre eldreomsorg:
– Vi gjør dette fordi vi bryr oss om innholdet i eldreomsorgen, og om 364 dager, 5 timer og 40 minutter har vi fire sertifiserte Livsgledehjem her i kommunen!
Lisbeth Binde Andersen, som er livsgledekonsulent i Narvik, presenterte seg også, og sa noen velvalgte ord som sin rolle som prosessveileder for institusjonene. Fra Harstad kom Tone Johansen (t.v.) og Erika Killengren på besøk. De jobber som hovedlivsgledeansvarlig og driftskoordinator på livsgledehjemmet Bergseng bosenter i Harstad, og fortalte om sine erfaringer i sertifiseringsarbeidet og svarte på spørsmål fra salen. Sertifisør og veileder i Livsglede for Eldre, Tanja Hopsø, ga en introduksjon til Livsgledehjem og hva arbeidet går ut på.
– Husk at livsgledearbeidet ikke kommer i tillegg til det dere gjør nå, men er en del av det. Dere skal bare jobbe litt annerledes. Og husk at det handler mest om å skape gylne øyeblikk i hverdagen – ikke fallskjermhopp!
Vi takker for to gode dager med et lydhørt og entusiastisk publikum, og gleder oss til å følge Narvik videre i prosessen.
Lydhøre og interesserte kursdeltakere
Storslåtte fjell i horisonten
Varaordfører Geir Ketil Hansen og kommunalsjef Heidi E. Laksaa
Livsgledekonsulent i Narvik, Lisbeth Binde Andersen, snakker om hva som gir livsglede for henne (og kyr)… 🙂
Tanja Hopsø fra Livsglede for Eldre
Storslått natur i Narvik, med alpinanlegg midt i byen.
Tilnærmet full sal i Narviksenteret
Tone Johansen (t.v.) og Erika Killengren, hhv hovedlivsgledeansvarlig og driftskoordinator på lvisgledehjemmet Bergseng bosenter i Harstad, fortalte om sine erfaringer.
Blinkskudd fra arbeidsdagene på Bergseng bosenter i Harstad
Fosnes alders- og sykehjem er et lite sykehjem som ligger på øya Jøa, midt i Olav Duuns rike nord i Trøndelag. Både ansatte og beboere tok varmt i mot sertifisørene våre da de skulle sertifiseres som Livsgledehjem den 19. oktober.
Sykehjemmet besto sertifiseringen med glans. Sertifisørene opplevde det som et intimt og varmt hjem, og mente at det har blitt gjort et imponerende stykke arbeid i tiden siden oppstart i 2017. Selv beskrev livsgledegruppa at sertifiseringsprosessen har vært en spennende reise, med både opp- og nedoverbakker. Livsgledekonsulent Liv Nilsen forteller at det har vært interessant og lærerikt å være prosessveileder. Også hun er meget imponert over den gode jobben som gjøres av ansatte ved sykehjemmet.
Jane Tingstad, som er leder for pleie og omsorg i kommunen, forklarte entusiastisk om nye oppdagelser de har gjort gjennom sertifiseringsarbeidet. – Vi er et lite lokalsamfunn, hvor alle tror de kjenner alle. Alt det nye vi har lært om beboerne gjennom livshistoriekartleggingen har virkelig vært en overraskelse!
Jane Tingstad mottar sertifikatet som beviser at Fosnes alders- og sykehjem er et Livsgledehjem
Livsgledekonsulent Liv Nilsen og sertifisør Annbjørg Lyngås
Livsgledegruppa på Høgvågheimen BOA fikk partyhatter på etter gjennomført sertifisering som Livsgledehjem
Denne uken fikk Lillesand to nye Livsgledehjem, da både Høvågheimen og Lillesand bo- og aktivitetssenter ble sertifiserte Livsgledehjem.
I strålende høstsol ble sertifisørene møtt av ledere og livsgledegruppene, som var tydelig stolte over livsgledearbeidet som er lagt ned det siste året, samtidig som de var spente på om de kom gjennom nåløyet. Begge sykehjemmene hadde fra tidligere et høyt aktivitetsnivå, og samarbeidet godt med nærmiljøet. I året siden kickoff har de satt dette mer i system, og jobbet målrettet for å få en mer personsentrert hverdag. Livsgledegruppene skryter av bidraget fra vaktmester, vaskeri, rengjøringspersonale, kjøkkenet og livsgledekonsulent for uvurderlig hjelp for å lykkes i livsgledearbeidet.
Det som spesielt imponerte på Høvågheimen BOA, var nattevaktene sitt engasjement i livsgledearbeidet, og hvordan de utøver personsentrert omsorg om natten. I egenevalueringen før sertifisering skrev en at «Vi nattevakter […] vet mer om hva som skal til for å roe og trygge på natt, fordi vi blir bedre kjent gjennom skjemaet (livshistoriekartleggingen, red.anm.). Derfor har vi mer kunnskaper om hver pasient, og kan bruke andre metoder enn før.»
På Lillesand BOA ligger det an til mye moro for både beboere og ansatte, da enhetsleder ikke går av veien for å finne på sprell. Uvanlige antrekk og overraskende opptredener inspirerer ansatte til å gi litt ekstra i hverdagen. «Det er større grad av brukermedvirkning enn før, og fokus på hva beboer selv ønsker å bruke tid på. Vi benytter ansattes evner og talenter på en annen måte enn tidligere», sier en ansatt på Lillesand BOA.
Vi ønsker å gratulere Høvågheimen BOA og Lillesand BOA med sertifiseringen, og ønsker lykke til med det videre utviklingsarbeidet.
Livsgledegruppa på Lillesand BOA poserer glade etter bestått sertifisering
Sertifisør Mia Solberg og enhetsleder Geir S. Gabrielsen på Lillesand BOA
Årstidene vises også på veggene!
Sertifisør Mia Solberg og enhetsleder Marion Homdrom på Høvågheimen BOA
Sommerblomstrene blomstrer fortsatt på verandaen på Høvågheimen
Hyggelig erindingskrok
Maleri av Wenche Foss, utlånt av Lillesand kunstforening
Hva motiverer til frivillig innsats på livsgledehjem?
For å rekruttere og følge opp frivillige på en god måte, er det viktig å forstå hva som motiverer til frivillig innsats. Som en del av en mastergrad i helse- og sosialfaglig arbeid med eldre leverte Mona Stenhaug Johannessen i vår oppgaven Hva motiverer til frivillig arbeid på livsgledehjem: en kvalitativ studie. Johannessen intervjuet elleve frivillige for å få innsikt i hva som motiverte dem til å gjøre en innsats for beboere på livsgledehjem, og deler hovedfunnene i tre kategorier: livsglede for frivillige, kompetanse og å bli sett og fulgt opp. Her oppsummerer vi kort funnene Johannessen gjorde.
Livsglede for den frivillige
Å gjøre en forskjell for beboerne var den største motivasjonsfaktoren for de frivillige. Flere av dem opplevde at eldre som hadde mistet språket plutselig kunne synge med når de spilte av musikk som den eldre kjente fra sine yngre dager. Dette var svært rørende og til stor glede. Det var også viktig å få mulighet til å bli bedre kjent med interessene til de eldre og hva de hadde gjort tidligere i livet, hva de likte å gjøre nå og hvilke historier de kunne fortelle.
Det å være i et sosialt fellesskap sammen med andre frivillige var også en motiverende faktor. De satte pris på å ha noen å dele erfaringer og tanker med, og likte godt fellesskapet som oppstod de frivillige i mellom.
Kompetanse
Det var også viktig at de frivillige fikk bruke egne ressurser og egen kompetanse. Noen påpekte at det var viktig å kartlegge den frivilliges kompetanse og ressurser for å vite hva den frivillige kunne bidra med. Der det var lagt rette til for at de frivilliges ressurser ble utnyttet, genererte det til økt trivsel og motivasjon hos de frivillige. Samtidig var det flere som også gjerne ville lære noe nytt og bli utfordret. Flere så behov for å øke sin kompetanse innen eldreomsorg, og hadde derfor deltatt på kurs om førstehjelp, demens og hjerneslag. Dette trygget dem i rollen som frivillige, og mange av dem kunne tenke seg å lære mer gjennom slike kurs.
Å bli sett og fulgt opp
Hvordan de frivillige ble fulgt opp hadde også stor betydning for motivasjonen. De hadde behov for å bli sett, både av frivilligkoordinatoren og andre ansatte på livsgledehjemmet. En liten kommentar kunne være alt som skulle til; ”så hyggelig å se deg” var ofte nok til at den frivillige følte seg sett. De frivillige hadde stor tillit til frivilligkoordinatoren, og mente at kontakten med henne var viktig for dem. Mange påpekte samtidig at det å bli avvist var svært demotiverende. Å ikke bli sett og fulgt opp av ledelsen kunne gjøre at de frivillige ble i tvil om de mestret oppgavene sine godt nok, og om det egentlig var behov for dem på livsgledehjemmet.
Ikke minst understreket de frivillige viktigheten av god rolleavklaring, slik at de visste hva de skulle gjøre når de kom på besøk. De påpekte at de hadde mange forskjellige typer oppgaver på livsgledehjemmet, og at en tydelig avklaring på forhånd var positivt både for frivillige, beboere og ansatte.
Johannesens masteroppgave gir oss innsikt i noen vesentlige motivasjonsfaktorer. I disse dager gjennomfører dessuten Livsglede for Eldre en erfaringskartlegging blant frivillige ved livsgledehjem. Johannesens masteroppgave og vår egen kartlegging gir oss innsikt som vil bidra til at vi kan legge enda bedre til rette for frivillighet i eldreomsorgen.
Studentene i lokalforeningen Livsglede for Eldre NTNU Trondheim arrangerer ball for beboere på sykehjem.
Studentene i lokalforeningen Livsglede for Eldre NTNU Trondheim arrangerer ball for beboere på sykehjem.
Kari Sofie Iversen, som har bakgrunn som sykepleier, helsesøster og helsefaglærer, og er hjernen bak vår livsgledepedagogikk for videregående skole, fortalte de rundt 70 studentene om hvordan ivaretakelse av psykososiale behov til eldre i institusjon er forankret i lovverket. Med stor entusiasme og en god dose humor fortalte Kari entusiastisk om hvordan Livsgledehjem er en god og effektiv metode for å sikre at dette gjøres i praksis på sykehjem og i omsorgsboliger, uavhengig av hvem som er på jobb. – Livsgledehjem er et suverent verktøy for en leder som ønsker å lede sykehjemmet faglig forsvarlig, sa Iversen. Hun forklarte også de åpenbare koblingene mellom forskriftene, livsgledesirkelen og sykepleieprosessen.
Den beste bekreftelsen på at seminaret hadde vært lærerikt fikk Kari Sofie av en student som stoppet i foajeen på vei hjem etter at seminaret var ferdig. Studenten forklarte at han aldri hadde overveid å jobbe på sykehjem etter endt utdannelse – før i dag:
– Tusen takk for en kjempespennende seminardag! Jeg har alltid tenkt at jeg skal jobbe på sykehus når jeg blir ferdig sykepleier. Men etter i dag har jeg har fått et helt annet inntrykk av det å jobbe på sykehjem. Faktisk har jeg nå lyst til å jobbe i eldreomsorgen!
Også lærerne Bente Kvilhaugsvik, Anita Moen Hakestad og Astrid Solheim var inspirerte etter endt seminar, og hadde mange ideer om ulike livsgledetiltak de kunne innføre som faste elementer i utdanningen. Til stede var også flere interesserte ansatte fra kommunehelsetjenesten i Stord og Tysnes.
Vi takker for tilliten, og håper både ansatte og studenter har fått ny giv til å ha enda mer fokus på folkehelse og livsglede i tiden framover!
Hvem er du når du er 87, spurte Kari Sofie Iversen, rådgiver i livsgledepedagogikk
Lydhøre studenter og kommuneansatte fra Stord og Tysnes
Livsgledekonsulenten fra nabokommunen Vestre Slidre, Jan Tore Vik, kom på besøk med tøy og bøy.
Denne uka arrangerte vi to kickoff-dager for ansatte ved to sykehjem og to omsorgsboliger i Nord-Aurdal, som nå går i gang med arbeidet som skal gjøre dem til sertifiserte livsgledehjem.
Begge dagene ble åpnet av kommunalsjef Pål Andreassen, som blant annet fortalte om hvor godt Lvisgledehjem er forankret i på rådmannsnivå. – Forankringen går lenger enn at vi bare legger det inn i noen planer og lar det være med det. Dette mener vi faktisk. Nå skal vi jobbe strukturert sammen for å drive med personsentrert mellommenneskelighet, sa Andreassen entusiastisk. Han avsluttet med en oppfordring til alle ansatte: – Det dere skal nå, er å delta med all deres galskap med pomp og prakt – for dét er livsglede!
Etterpå presenterte livsgledekonsulent i Nord-Aurdal, Caroline Walser Brandsdal, seg for de ansatte, og leste blant annet et inspirerende dikt som bestefaren hennes hadde skrevet. Veileder Anne Grasbakken fra Livsglede for Eldre, som er hovedansvarlig for å lose Nord-Aurdal gjennom sertifiseringsprosessen, fortalte om hva arbeidet går ut på. – Det handler om å skape et system som er tilpasset nettopp dere. Vi har malene og rammene, en det er opp til dere å fylle dem med innhold som egner seg best for dere.
I tillegg kom sykepleier Wenche Bendiksen fra nabokommunen Vestre Slidre for å si noe om sine erfaringer med Livsgledehjem. Vestre Slidre sjukeheim er stolte av å være det første livsgledehjemmet i Oppland, og Bendiksen delte mange gode historier. Blant annet har de innført det de kaller dagens gledesspreder. Vedkommende har ansvar for å ta imot frivillige og andre eksterne som kommer på besøk, og skal påse at livsgledetiltakene gjennomføres den dagen. Ordningen går på omgang blant primærkontaktene. Jan Tore Vik, som i tillegg til å være livsgledekonsulent i Vestre Slidre er fysioterapeut, fikk alle med på å ta en serie knebøy, og påpekte at nettopp fysisk aktivitet er den beste medisinen vi har. Hans beste råd for å lykkes med personsentrert omsorg var å sette seg selv i pasientens ståsted: – Speil deg selv! Hva ville du blitt møtt med hvis du selv var pasient?
Kjøkkensjef Liv Johanne Kjonerud deltok også på kickoff, og kjøkkenet bød på en nydelig kjøttsuppe med nybakt brød til. Ikke minst fikk vi servert lekker marsipankake. Dagen ble avsluttet med gruppearbeid med nærmiljøkartlegging og utarbeiding av individuell livsgledekalender.
Virksomhetsleder Eirunn Bjørkheim rundet av med å si at dette er noe hun virkelig brenner for, og kom med noen velvalgte ord om det videre arbeidet. – Vi skal være romslige, rause og inkluderende. Ikke minst skal vi applaudere hverandre!
Kommunalsjef i Nord-Aurdal, Pål Andreassen
LIvsgledekonsulent i Nord-Aurdal, Caroline Walser Brandsdal
Veileder og sertifisør Anne Grasbakken fortalte om hvor mye inntrykk én liten mygg kan gjøre.
En lydhør forsamling. Foran til høyre: virksomhetsleder Eirunn Bjørkheim.
Sykepleier Wenche Bendiksen fra Vestre Slidre
Solen varmet mellom regnbygene utenfor Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes
Lekker marsipankake!
Fagernes bød på mye vær i kjølvannet av høstens første storm, også deilig sommer.
Nærmiljøkartlegginga presenteres av ansatte ved institusjonen i Aurdal.
Kartlegging av nærmiljøet på Fagernes presenteres i plenum av ansatte.
For å lære mer om livsgledebarnehagenes besøk på institusjoner, sendte vi ut en spørreundersøkelse før sommeren. Tilbakemeldingene er entydig positive; barnehagene anbefaler andre å bli livsgledebarnehager! Her kan du lese litt om aktiviteter, barnas reaksjoner, hvordan besøkene organiseres og hvordan samarbeidet med sykehjem og omsorgsboliger foregår.
Organisering av besøk
De fleste livsgledebarnehagene besøker sine eldre en gang i måneden eller oftere. De har avtaler med sykehjem eller lignende institusjon som ligger i umiddelbar nærhet; de aller fleste går når de skal på besøk. Nesten halvparten av barnehagene har med seg grupper på ti barn, mens øvrige stort sett har fem eller femten barn med på besøk. Varigheten på besøket varierer, men de fleste barnehagene er på institusjonen i mellom 30 og 90 minutter.
Livsgledebarnehager tar musikken med seg
Svarene fra spørreundersøkelsen viser at 95% av barnehagene synger og spiller musikk når de er på besøk, til glede for både små og store. Veldig mange spiller også spill og/eller spiser matpakken sin sammen med de eldre. Andre populære aktiviteter er å lese eventyr, tegne, male og lage pynt til jul eller påske.
Barna blir nysgjerrige
De aller fleste barna synes det er både gøy og spennende å bli kjent med de eldre. Noen er litt skeptiske i starten, men etter noen besøk blir de tryggere. Det er tydelig at besøkene vekker nysgjerrighet hos barna, og nesten alle livsgledebarnehagene opplever at barna snakker om de eldre og besøket i etterkant.
Gjensidig vilje gir godt samarbeid
Livsgledebarnehagene melder om svært godt samarbeid med institusjonene. 98% av barnehagene svarer at det var enkelt å finne et sykehjem eller en omsorgsbolig å inngå besøksavtale med, og at samarbeidet er godt. Om barnehagene føler seg velkommen? 99% svarer ja! Institusjonene er flinke til å sørge for at både barn og eldre trives, og det er enkelt for livsgledebarnehagene å avtale tidspunkt for besøk.
Sist, men ikke minst: hvor mange av barnehagene anbefaler andre å bli en livsgledebarnehage? Svaret er 100%!
Over 300 barnehager er nå registrert som Livsgledebarnehager og vi ønsker flere velkommen! Nysgjerrig? Her er en kort stemningsrapport fra tre barnehager som vi besøkte i juni.
Tur og generasjonsmøter
4-åringene som ikke er førskolebarn er glade for rollen som livsgledebarn med gul t-skjorte, opplyste Gulldalen barnehage i Oslo. Og de stilleste barna blomstrer når vi er på dagsenteret, forteller de. Barnehagen slår to fluer i ett smekk i livsgledearbeidet: tur og generasjonsmøte. Turen på 30 minutter til dagsenteret gir mulighet til samtale om mangfoldet blant oss mennesker, om hvorfor eldre trenger stokk og livsfasene.
I Lilja barnehage i Bærum går en gruppe 2-åringer og en gruppe 3-åringer på sykehjemsbesøk. De føler seg betydningsfulle på oppdrag med gule t-skjorter. Eldre og barn sitter ved bordet og maler, former plastilina osv. Det blir ikke samme ro når de små gjør dette i barnehagen, opplyste barnehagen. Besøkene lærer barna om menneskeverd, forteller barnehagen. Dette er viktig i en kommune med stort fokus på mobbing blant barn og unge.
Positive foreldre
Grefsentunet barnehage i Oslo har med grupper med 2-åringer, 3-åringer og 4-åringer. Barnehagen synes det er enklere å trille yngre barn til sykehjemmet enn å gå med eldre barn. De forteller også at yngre barn ofte er mindre sjenerte i generasjonsmøtene. Barnehagen synes det ville vært fint med besøk av beboere fra sykehjemmet i barnehagen også! Styreren i barnehagen møter øvrige virksomhetsledere i bydelen hver 6. uke. Dette gjør samarbeid mellom barnehagen og sykehjem enklere.
Barnehagene opplyser også at foreldrene er svært positive til sykehjemsbesøkene. To barnehager opplyste at barnehagens popularitet i nærmiljøet har økt etter at de ble Livsgledebarnehage. Livsgledebarnehage er med andre ord en vinn-vinn-vinn: for barn, eldre, foreldre.
Hva motiverer til frivillig innsats på livsgledehjem?
