Fantastisk Nyhet ! Stortinget redder frivilligsentralene

Fantastisk Nyhet ! Stortinget redder frivilligsentralene

Onsdag 17. juni vedtok Stortinget at frivilligsentralene skal sikres statlig støtte også i fremtiden. Dette sikrer en sikker og forutsigbar finansiering, noe Norges Frivilligsentral har kjempet for i lengre tid.


Stortinget har lyttet

Stortinget har lyttet til frivilligsentralene, lokalpolitikere, frivillige og Norges Frivilligsentraler og reversert det omstridte vedtaket fra 2016. Frivilligsentralene er en viktig samarbeidspartner for mange livsgledehjem og lokalforeninger i Livsglede for Eldre, med dette vedtaket sikres mulighetene for samarbeid også i årene som kommer. Dette er fantastiske nyheter for frivilligheten i Norge.

Vedtaket lyder:
‹‹Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentralene overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.››

Et sitat fra debatten rundt vedtaket:
Torhild Bransdal (KrF): “Frivilligsentraler – hva er det for noe? Det er beredskap, det er frivillighet, det er barn og unge, det er eldre, det er sosiale tilbud, det er limet i hverdagen.”

Klikk på bildet nedenfor for å lese hele saken på nettsidene til Norges Frivillighetssentraler

Korona-pandemien stoppet ikke Grønn avdeling i Husby barnehage fra å gjøre noe fint for de eldre på sykehjemmet i nærmiljøet

Korona-pandemien stoppet ikke Grønn avdeling i Husby barnehage fra å gjøre noe fint for de eldre på sykehjemmet i nærmiljøet

2-åringene på Grønn avdeling i Husby barnehage har hatt det ærefulle oppdraget, i barnehageåret 19/20, der vi går på besøk til Kvæfjordheimen og besøker de eldre. Vi har lekt og sunget sanger sammen med de eldre. Både vi ansatte og barna har syntes at dette har vært veldig kjekt.

koronaepidemien
Dessverre så har koronapandemien satt en stopper for dette, slik at vi har måttet finne andre måter å besøke sykehjemmet på. Vi har gått turer til sykehjemmet og vært utenfor, vi har tatt med 17.mai pynt og hengt på vinduet, og vi har lekt og spist lunsj utenfor.

Uteområde
Når snøen endelig var borte så hadde vi lyst til å gjøre noe fint for beboerne som har fått mindre besøk, så da hørte vi med Nathanielsen gartneri om vi kunne få litt blomsterjord og noen sommerblomster, slik at vi kunne pynte utenfor være en del av dem som lager et koselig uteområde for de eldre.

Nathanielsen var ikke vonde å be, så vi er utrolig takknemlig for deres gavmildhet, så vi retter en stor takk til dem, og vi håper de beboerne setter like mye pris på å få besøk av oss som vi liker å besøke dem.

Barna fikk være med å luke ut av blomsterbed og legge oppi jord og lage hull til de nye blomstrene, og vi synes de har vært skikkelig gode, og de jobbet iherdig, og med litt hjelp så ble det et veldig godt resultat.

Vi ønsker dere alle en god ferie, hjertelig hilsen oss på Grønn avdeling!

Vi i Stiftelsen Livsglede for Eldre, sender en stor varm takk for det fantastiske initiativet til Grønn avdeling i Husby barnehage. 

 

Unikt samspill mellom livsgledebarnehage og omsorgsboliger

Unikt samspill mellom livsgledebarnehage og omsorgsboliger

I en artikkel i Romerikes Blad, kan man lese om de første beboer i de nye omsorgsboligene i Løkenåsveien 45 på Lørenskog, og hvordan det oppstår et unikt samspill mellom generasjonene fordi en Livsgledebarnehage holder til i samme bygg.


Foto: Torstein Davidsen

Sang for beboerne
Et stort fellesrom i første etasje skal gi muligheter for både arrangementer av ulikt omfang og sambruk med barnehagen, og også en stor, felles takterrasse gir stor muligheter for aktivitet og samvær. Da Romerikes Blad var på besøk, vartet førskolebarna i barnehagen opp med sang for beboerne.

– Vi ønsker å spre glede og håper på en fin gjensidighet med beboerne etter hvert. Som du ser, har vi gule t-skorter med påskriften «Livsglede for eldre». Vi har opptrådt for beboerne én gang – da sto vi slik at vi dannet ordet «Velkommen» og sang for dem. Så dette er vårt andre oppdrag, forteller styrer Elin Alseth i barnehagen.

 

Les full artikkel i Romerikes Blad ( Trykk på bildet under)

 

NRK besøkte Tempe helse- og velferdssenter, hvor personsentrert omsorg er en viktig del av hverdagen

NRK besøkte Tempe helse- og velferdssenter, hvor personsentrert omsorg er en viktig del av hverdagen

Mange eldre har sittet inne i ukevis under koronapandemien. Stein Ivar Evensen, beboer på Tempe helse og velferdsenter, fikk seg en etterlengtet fisketur da muligheten åpnet for det.


Foto: Skjermdump NRK – Klikk på bildet for å se video

Interesse ivaretas
Stein Ivar Evensen har fisket i en mannsalder, og etter uker inne under koronapandemien, var det ekstra deilig å få kommet seg ut å ta noen kast med fiskestanga igjen.

Personsentrert omsorg
NRK ble med på turen, da de ansatte hadde gjort klar sykkelvogna og mark, for så å ta turen ned til sjøen. Tempe helse- og velferdssenter er et Livsgledehjem, hvor personsentrert omsorg er en stor del av konseptet. Ett av de 9 livsgledekriteriene er blant annet at virksomheten skal legge til rette for at beboeren skal få mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. 

Tempe helse- og velferdssenter
Vi i Livsglede for Eldre blir stolte når vi ser så dyktige mennesker som de ansatte på Tempe helse- og velferdssenter, iført Livsglede-jakke og fulle av kunnskap, engasjement og livsglede.

 

Livsgledearbeidet
En fungerende primærkontaktordning er en forutsetning for at Livsgledehjem skal kunne innføres. Primærkontaktene får ansvar for at alle deres beboere har detaljerte livshistoriekartlegginger, og på bakgrunn av disse, skal primærkontaktene planlegge individuelle kalendere for hver enkelt. Deretter skal aktivitetene i kalenderen gjennomføres, dokumenteres og evalueres. Målet er å skape meningsfullt innhold i hverdagen. Fordi demens og annen sykdom ofte endrer preferanser og ressurser, er det derfor viktig at både kartlegging og kalender evalueres og oppdateres jevnlig på bakgrunn av dokumentasjonen. Denne metoden kaller vi livsgledesirkelen. Sammen med livsgledekriteriene danner den grunnlaget for livsgledearbeidet.

«Aktiviteter» er et vidt begrep i livsglededearbeidet, og handler først og fremst om små tiltak i hverdagen, basert på tidligere levd liv og vaner som gir mening og gode øyeblikk. Det kan være en god samtale under fire øyne om et tema man interesserer seg for, mimring med fotoalbum, morgenkaffe på senga, eller ta en fisketur nede ved sjøen med fiskestanga.

Vi anbefaler også at institusjonen kartlegger hobbyer og interesser blant sine ansatte, slik at de i større grad kan bidra i aktiviteter de selv liker.

 

Helsefremmende ernæring tilpasset den enkelte beboer

Helsefremmende ernæring tilpasset den enkelte beboer

Et av livsgledekriteriene til Livsgledehjem er å legge til rette for en hyggelig ramme rundt måltidene. Ørland sykehjem fikk innovasjonsmidler fra Fylkesmannen til ernæringsprosjekt i 2018, og midlene ble videreført til arbeidet i 2019. Her er rapporten som beskriver bakgrunnen for prosjektet, tiltakene som har blitt gjennomført og erfaringer de har hatt.  Vi synes dette er et fantastisk stykke arbeid, og deler her rapporten fra arbeidet som Ørland sykehjem har gjort.


Bakgrunn for prosjektet

  • Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene ( livsgledekriterium 7).
  • I Leve hele livet-reformen er mat og måltider en av fem innsatsområder.
  • Beboerne i sykehjemmet ønsker større medvirkning/påvirkning i menyvalg.
  • Beboere og ansatte er opptatte av ferske matvarer fra lokalmiljøet.
  • Avdekke og kartlegge den enkelte brukers behov og utfordringer rundt ernæring.
  • Forebygge underernæring.
  • Fokus på sammenheng mellom ernæring og den enkeltes fysiske, samt psykiske helse.


Mål kort sikt:

  • Næringsrik mat fra lokale aktører.
  • Måltidsendring: middag fra kl 15.30 og kveldsmat fra kl 19.30.
  • Kompetanseheving.
  • Prosedyre for hyggelige måltider implementert i ansattegruppa.
  • Endret praksis blant beboere, pårørende og ansatte.

Mål på lengre sikt:

  • God ernæringspraksis.


Tiltak som er gjennomført

  • Bruk av kortreist mat (fisk fra Grande og egg fra Hovde, eget parsell på Austrått, egen kjøkkenhage på sykehjemmet).
  • Endring av tidspunkt på middag (kl. 16.00) og kveldsmat.
  • Utarbeidet kartleggingsverktøy.
  • Utarbeidet kostholdsplaner/tiltaksplaner til den enkelte beboer ved behov.
  • Fått årstidene inn gjennom tiltak innen livsglede, aktivitør tar mye ansvar. Eksempel; bakedager, turdager, quiz med kveldsmat, vaffelsteking på avdelingene for matlukt.
  • Ansatte sendes på kurs.
  • Kokk på avdelingene for å sikre medvirkning hos beboere/pasienter.
  • Besøk av Matgledekorpset.
  • Arbeid med konsistenstilpasset mat.

 

Besøk av Matkorpset

 

Erfaringer etter Matgledekorpset

  • Bidratt til at både institusjonskjøkken og avdelingene har økt fokus på måltider, samt at både individuelle og felles hensyn blir enda bedre ivaretatt.
  • Det er kjøpt inn former for å anrette konsistenstilpasset mat på en bedre måte. Avdelingene har gitt tilbakemelding på at både beboerne, pårørende og ansatte setter stor pris på at konsistensbasert mat ser mer delikat ut enn tidligere.
  • Personalet på Institusjonskjøkkenet viderefører arbeidet med bevisstgjøring av trivsel rundt måltidene ved å ha større fokus på presentasjon og servering av maten. De tar med seg ordene fra kokk Inge Johnsen; Kokkens ansvar er fra produksjon av maten til den ligger i munnen til gjesten.
  • Etter tips fra Inge Johnsen vil det bli ordnet en kurv; kjøkkenapotek (urter og krydder) til anretning av maten på både Kløverstua kantine og i avdelingene. Planen er å bruke urter og krydder fra egen hage.
  • Etter inspirasjon fra matgledekorpset har personalet på korttidsavdelingen gått til innkjøp av serveringsboller. Flere av pasientene forsyner seg selv, og de hjelper gjerne hverandre. Dette har skapt en enda bedre trivsel rundt måltidene.

 

Erfaringer fra prosjektet

  • Måltidsendringene har ført til mer ro og hygge rundt måltidene, samt at måltidene har blitt en av de største
    trivselsaktivitetene i løpet av dagen. I forbindelse med matsituasjonen skapes det gode samtaler om både
    mattradisjoner, og mange andre temaer blir også trukket frem.
  • Vi skiller på hverdag og helg. På søndager blir bordene dekket med både duker, blomster, og “finserviset” blir tatt frem. Hverdagsmåltidene byr gode opplevelser.
  • Både pleiere og kjøkkenpersonell prøver å inspirere hverandre med nytenking, samt å ta vare på gamle tradisjoner og tilpasser meny til årstider og tradisjoner.
  • Kokk på pleieavdelingene er satt i system, og institusjonskjøkkenet jobber for å øke tilstedeværelsen enda mer av kokk på avdelingene.

 

Veien videre

  • Kjøkkenet skal holde 4 interne kurs årlig for pleierne med tema næringsrike og innbydende måltider
    og anretning av mat.

    • Selv om det har blitt et større fokus på hvordan maten presenteres til beboere, er dette noe
      som må gjentas kontinuerlig for at alle ansatte skal jobbe med å forbedre seg på dette
      området.
  • Interkontroll: I og med at institusjonskjøkkenet har ansvar for produksjon av maten og hvordan den
    blir anrettet til pasienten, skal det utarbeides en prosedyre som beskriver dette. Det er derfor
    bestemt at kjøkkensjef tar uanmeldte tilsyn på avdelingene.
  • Ansatte opplever at det komme flere pasienter/beboere med overvekt og fedme. Kjøkkenet skal til å
    utvikle et bedre tilbud for overvektige beboere på sykehjemmet. Dette er allerede lagt inn i årshjulet.

 

Tusen takk til Ørland kommune for at vi fikk dele denne rapporten