av Olimstad | okt 6, 2016 | Aktuelt, Aktuelt fra Strand
Så har Livsglede for Eldre Strand gjennomført båttur nummer to dette året. Og for en båttur det ble! Denne gangen med en «ny» båttype, en hurtiggående båt, men likevel godt tilrettelagt for gjestene lokalforeningen hadde med seg. Målgruppa denne gangen var også endret. Nå var invitasjonen om båttur spesielt rettet mot spreke seniorer som stort sett klarer seg ved egen hjelp, men også beboerne ved våre Bo- og aktivitetssentra var godt representert. En god miks altså.
Blikkstille sjø
Forutsetningene for en vellykka tur var altså gode da 120 reiseglade strandbuer gikk om bord i «Rygerkongen» på Tau. Og med blikkstille sjø og sol fra klar himmel ble det en fantastisk tur. Guiden, Jan, hadde som alltid forberedt seg godt og gjestene fikk høre om stedene vi passerte og historier knyttet til disse. Av folkeslaget «Ryger» kommer navnet Rogaland og Ryfylke. Nabokommunen til Strand i nord, Hjelmeland, er nest størst i Rogaland når det gjelder areal. Her fikk gjestene høre om både lokalt næringsliv og kjente personer. De passerte under Randøybrua som ble åpnet av kong Olav V i 1976, i tillegg til Ombo, nest største øy i Rogaland og i dag delt mellom to kommuner, Finnøy og Hjelmeland. Øya blir også kalt «Madagaskar» av enkelte hjelmelandsbuer. Deretter passerte de også Jøsenfjorden med Førrebotnen innerst i fjorden, kjent fra krigen og motstandskampen.
Historieferd
Etter hvert passerte de Jelsa i Suldal kommune som lenge var en av de store kommunene i Ryfylke. Jelsa hadde sin storhetstid under seilskutetida med stor trelasthandel med andre land i Europa. Stedet har også en flott kirkebygning med altertavle og prekestol laget av de samme håndverkerne som bygde tilsvarende både i Årdal og på Tau. Her bodde også mektige Torstein av Hebnes, en av kong Håkon Håkonsson fremste og mektigste rådgivere. Han bar kongens segl eller merke i krig, herav tittelen «merkesmann». Videre innover i Sandsfjorden passerte de Norsk Stein, et av Europas største bergverk og største arbeidsplassen i Suldal kommune. Fjellmasser blir sprengt, knust og vasket og senere brukt til skinnepukk, kaianlegg, moloer og demninger. De passerte deretter videre under den nye Sandsfjordbrua med et bruspenn på 290 meter og en samla lengde på 580 meter, seilingshøyden er på 73 meter, så båten hadde god plass til å passere under brua.
Mat må man ha
Målet for turen var «strandstaden» Sand med Ryfylke fjordhotell. Her fikk alle servert kjempeflott middag med oksesteik, fromasj og kaffe. Sandsbuen Gaute Nilsen fortalte om strandstaden Sand og personer knyttet til plassen. Suldal er en av Norges største kraftkommuner fikk de også vite.
Retur
På returen tilbake til Tau og strandalandet kunne båtgjestene til fulle nyte den flott Ryfylkenaturen. På nordsida av øya Ombo fikk man vite at oljeplattformen Aleksander Kielland, som havarerte i Nordsjøen, var senket, sammen med den gamle fjordabåten Fjordrott. De passerte Stjernarøyene og videre øykommunen Finnøy med sine 15 bebodde øyer. Her finnes også fastlandsforbindelse via tunnel til Stavanger. Finnøy er også kjent for sin store tomatproduksjon. Etter vel 4 timer kom båten til Tau med en fornøyd reisegjeng. Tilbakemeldingene om turen har vært svært gode og de fleste sier: «Det blir vel tur neste år også?»
Lokalforeningen Livsglede for Eldre Strand sender en stor takk til mannskapet på «Rygerkongen» for en flott tur. De ønsker også å takke betjeningen på Ryfylke fjordhotell for god mat og god service. Takk til guiden vår Jan for mye flott info. Og ikke minst, takk til turdeltakerne for turen. Ledsagerne storkoste seg!
av Olimstad | okt 4, 2016 | Aktuelt, Videregående skoler
Helsefagelevene ved Thor Heyerdahl videregående skole inviterte forrige uke til den populære dansefesten i Sliperiet i Larvik. Elevene stilte som vanlig opp på danse- og underholdningsfest i Sliperiet, og dette er meget populært!
Elevene gjorde en strålende innsats i form av å servere koldttallerken, drikke, kaffe og bløtkake. Serveringen kom i tillegg til kveldens aller viktigste oppgave – nemlig å være dansepartnere og ledsagere for alle de påmeldte, forteller lærer Randi Palmgren Heimstad.
Hele 160 gjester hadde meldt seg på torsdagens danse- og underholdningsfest i Sliperiet. Arrangementet er et samarbeid mellom Thor Heyerdahls livsglede-elever, Larvik kommune og Den kulturelle spaserstokken og erstatter det tidligere Seniorballet. I år var også Frivillighetssentralen og Hedrum pensjonistforening med som arrangører. Larvik trekkspillklubb og Herøya oldermannslag spilte opp til dans og underholdte. I tillegg bidro Seniordans med oppvisning. Dette ble en minnerik kveld både for deltakerne og helsefagelevene på Vg2.
Tekst og bilder: Randi P. Heimstad
av Olimstad | sep 29, 2016 | Aktuelt, Livsglede for Eldre
Livsglede for Eldre er en nasjonal virksomhet, og våre ansatte er stadig på farten både i nord, sør, vest og øst. Her er et reisebrev fra Randi Palmgren Heimstad, en av våre veiledere i livsgledepedagogikk, etter hennes reise i Nord-Norge denne uka.
”Jeg er så heldig å jobbe som veileder i Livsgledepedagogikk og reise rundt på bl.a. videregående skoler i Norge. Denne gangen gikk ferden mot nord til vakre Hadseløya i Vesterålen. Jeg fikk inspirere elever og lærere ved Hadsel videregående skole på Stokmarknes, og likedan ved Sortland videregående skole i Sortland kommune.
Ved Hadsel vgs ble jeg kjent med 45 forventningsfulle og flotte elever fra helse- og oppvekstfag og lærerne deres. De hadde hørt om Livsglede for Eldre, og kunne tenke seg å bli med som livsgledeskole. Skolen skrev under samarbeidsavtale samme dag, og gleder seg til å ta fatt på å skape livsglede på sykehjem og eldresenter i sitt nærmiljø.
To barnehager var også representert og hørte på et av foredragene; Hoppenspretten og Solheim barnehage, begge fra Hadsel kommune. Den ene barnehagen er allerede blitt en Livsgledebarnehage, den andre snuser på tanken om å bli det. Det å være en livsgledebarnehage handler om å besøke eldre i sitt nærmiljø jevnlig, og skaper gode opplevelser gjennom felles aktiviteter.
En tidligere kollega fra mitt arbeid som livsgledekoordinator ved Thor Heyerdahl vgs i Larvik jobber nå ved Hadsel vgs. Jeg fikk bo hos henne, og etter endt arbeidsdag mandag tok hun meg med på en eventyrlig reise rundt Hadseløya, hvor kveldshimmelen nesten stod i brann. For en natur Norge og Nord-Norge kan by på! Så heldig jeg er, tenker jeg. Jeg får oppleve naturen og samtidig møte så mange flotte ungdommer og voksne på turen som vil jobbe for at eldre skal få livsglade dager.
Tirsdag gikk turen til Sortland videregående skole, avd. Kleiva. Dette er en tidligere landbruksskole, som nå har studieretninger innen bl.a. naturbruk, akvakultur og helse og oppvekst. Her møtte jeg en stor VG1-klasse og deres lærere, som lyttet ivrig til hva jeg hadde på hjertet om livsgledepedagogikk og Livsglede for Eldre. De vil gjerne være med å skape livsglede for eldre sammen med dyrene som de har på skolen. Tenk hva de kan få til! Tidlig på morgenen hadde elever og lærere vært på kjøkkenet og satt på lammekjøtt og forberedt middag til oss alle etter mitt inspirasjonsforedrag. Det ble en flott avslutning rundt et flott dekket middagsbord for min del.
Jeg takker for meg – for god mottakelse, for gjestfrie elever og lærere ved begge skoler i Hadsel/Stokmarknes og på Sortland. Jeg gleder meg til å se fortsettelsen!
Reiseklem fra Randi ”
av Olimstad | sep 14, 2016 | Aktuelt, Livsglede for Eldre
Etter flere blogginnlegg og spørsmål rundt arbeidet til Livsglede for Eldre og sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, ser vi behov for å komme med et svar. Livsglede for Eldre ble dannet i 2005 som følge av at man så et behov for nye løsninger i eldreomsorgen. Livsgledesykehjem er en nasjonal sertifiseringsordning, utviklet og eid av Livsglede for Eldre. Ideen om å sertifisere sykehjem for livsglede oppsto blant sykepleierstudenter i praksis på sykehjem, da de erfarte at det sjelden var tid til å prioritere beboernes sosiale og kulturelle behov i en travel arbeidsdag. Livsglede for Eldre startet dermed et pilotprosjekt, med målsetting om å utarbeide et system som satte hovedfokus på livsglede i sykehjemmets hverdag, på lik linje med system for medisinering. Livsgledesykehjem ble utviklet i tett samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune og dekan på sykepleieutdanningen på HiST. Livsglede for Eldre samarbeidet med en stor gruppe ansatte på to sykehjem i Trondheim i over 3 år, og de ansatte kom frem til hva som var mulig å få til innen kommunale rammer, uten ekstra bemanning. Etter piloten ble prosjektet videreutviklet i Arendal, Mandal og Grimstad. Her var det også pleierne på gulvet som bidro til å videreutvikle sertifiseringsordningen til det den er i dag.
Livsglede for Eldre som lagspiller
Livsglede for Eldre ønsker ikke å se begrensninger i eldreomsorgen, men å se muligheter. Heldigvis er det mange flere enn oss som tenker slik, og Livsglede for Eldre er samarbeidspartner med mange av de store og faglig sterke organisasjonene i Norge. Livsglede for Eldre og sertifiseringsordningen er et supplement til det offentlige tilbudet, og samarbeider også tett med kommune og stat. Vårt arbeid sammen med andre gode aktører på området gir fantastiske resultater rundt om i landet vårt. Vår utrullingsplan for Livsgledesykehjem går over seks år, og er forankret hos Helse- og omsorgsdepartementet gjennom stortingsmeldingen Morgendagens omsorg.
Livsgledesykehjem og utfordringer i dagens eldreomsorg
Vi i Livsglede for Eldre forholder oss til faktiske forhold, og er løsningsorienterte. Vi tar utgangspunkt i eksisterende ordninger (for eksempel Demensomsorgens ABC, primærkontaktordningen og anamneseskjema), og styrker og bruker dette i alt vårt arbeid. Livsgledesykehjem har fokus på det som er mulig å gjennomføre i hverdagen på sykehjemmet, uten ekstra bemanning. For å få til dette, er det avgjørende å tenke tverrsektorielt og bruke ressurser på tvers av enheter i kommunen. Vi vet at bemanningen ved norske sykehjem stort sett er lav, og at eldreomsorgen også har andre store utfordringer. Men i stedet for å svartmale dagens forhold, har vi utviklet konstruktive løsninger som kan gjøre hverdagen enklere. Vårt hovedfokus er å bidra til et meningsfylt innhold i hverdagen for de som bor på sykehjem. Det er IKKE vår oppgave å løse utfordringer rundt somatisk pleie og bemanningssituasjon. Samtidig ser vi at når ansatte jobber mer strukturert, planlegger dagene bedre, åpner sykehjemmet for flere frivillige og jobber mer personsentrert, øker kvaliteten, også på områder som vi ikke har noen myndighet til å kontrollere.
For oss har ordningen gjort det mulig å organisere tjenestene på en systematisk og kvalitativt bedre måte enn vi gjorde før vi ble med i Livsgledesykehjem.
Avdelingsleder Frøydis Høyem, Hamborgstrøm bo- og servicesenter, sertifisert Livsgledesykehjem.
Målet er å skape åpne sykehjem, der frivillige, pårørende, barn og ungdom er viktige ressurser. Slik skaper man gode relasjoner på tvers av generasjoner, og tar vare på de eldres erfaringer og levde liv. Vi må tenke nytt og innovativt for å løse morgendagens omsorgsutfordringer.
Livsgledesykehjem i praksis
– Livsgledekriteriene hjelper oss å ha fokus på at god pleie og omsorg er mer enn mat og medisiner. God livskvalitet er så mye mer enn det. Vi er ikke lenger så opptatt av at skyllerom, klesvask, støvtørking og så videre skal være perfekt til enhver tid; det er viktigere at fru Hansen får sin dose frisk luft, herr Olsen får besøk av familiens hund og at vi får lest avisen for Pettersen.
Kristin Sigmond, livsgledekonsulent Grimstad kommune
Livsgledesykehjem er ikke bare nok et prosjekt, men et langvarig endringsarbeid. I snitt tar det 1,5 – 2 år fra sykehjemmet begynner prosessen med å bli sertifisert som Livsgledesykehjem til første sertifisering, deretter skjer resertifisering årlig. Men det er arbeidsprosessen som er viktig, ikke selve stempelet. En kultur- og holdningsendring oppstår underveis, og det er slik sykehjemmet får til flere individuelt tilpassede aktiviteter for hver enkelt beboer.
I dag samarbeider Livsglede for Eldre med 81 sykehjem, fordelt på 30 kommuner og 8 fylker. Livsglede for Eldre har nå erfaringer fra 2008 og frem til i dag fra mange sykehjem i Norge. Det har blitt gjennomført følgeevalueringer, masteroppgaver og mange egenevalueringer ved livsgledesykehjem, og både pårørende og ansatte gir tilbakemeldinger om at de opplever positive forandringer i arbeidsdagen.
Livsgledekriteriene og helhetlig sykepleie
Ansatte ved et Livsgledesykehjem skal se det unike i hvert enkelt menneske og jobbe personsentrert. Det handler om å fokusere på ressurser og mestring, i stedet for sykdom og begrensninger. For å kunne gjennomføre dette i praksis, trenger vi struktur og system. Livsgleden for den enkelte skal ikke være avhengig av hvem som er på jobb. Et Livsgledesykehjem skal derfor ha et system for å ivareta de ni livsgledekriteriene, som bidrar til å ivareta den enkelte beboers psykososiale og eksistensielle behov. I tillegg skal sykehjemmet jobbe etter metode som tar utgangspunkt i den enkeltes unike livshistorie, tilbys individuelle livsgledeaktiviteter som gir den enkelte mening, trygghet, innhold og glede i hverdagen. Videre er det avgjørende å observere, dokumentere og evaluere beboers opplevelse av aktiviteten. Gir aktiviteten livsglede eller ikke?
Vi har jobbet med egne holdninger og verdier og raushet i forhold til hverandre som kollegaer. Vi opplever at toleransen for hverandre har økt fordi vi hele tiden begrunner hvorfor vi handler som vi gjør.
Avdelingsleder Frøydis Høyem, Hamborgstrøm bo- og servicesenter, sertifisert Livsgledesykehjem
I Verdighetsgarantien leser vi at ”de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov”. I praksis kan dette for eksempel sikres gjennom at sykehjemmet oppfylle kriteriene om en hyggelig ramme rundt måltidet, ivaretagelse av hobbyer og frisk luft. Verken Verdighetsgarantien eller de ni livsgledekriteriene kan alene ivareta sykehjemsbeboerens behov for verdighet. Her er de ansattes holdninger til beboeren og sin arbeidshverdag avgjørende. Vi har tett kontakt med mange ansatte som jobber i sykehjem over hele landet, og blir kjent med mange faglig sterke, omsorgsfulle og dedikerte ansatte. Det er utrolig hva de kan få til når holdningene endres fra umulighet til mulighet.
Ressursbruk og kostnader
Noen stiller spørsmålstegn ved at livsgledearbeidet tar for mye tid for de ansatte. Den eneste Livsglede for Eldre krever, er at én livsgledeansvarlig fra hver avdeling deltar på møter annenhver uke, ca. 1-1,5 time. Ut over dette er det opp til hvert enkelt sykehjem. Her handler det om å jobbe annerledes, for eksempel ved å ta i bruk eksterne ressurser, slik at tid frigjøres. Frøydis Høyem, avdelingsleder ved livsgledesykehjemmet Hamborgstrøm bo- og servicesenter i Drammen, sier at ”pasientene og pårørende gir tilbakemelding om at de opplever at personalet har bedre tid, ikke bare mht pleie, men også i forhold til kommunikasjon og ulike aktiviteter” etter at sykehjemmet ble med i sertifiseringsordningen. Ane Glærum Volle, fagleder ved Buran helse- og velferdssenter, uttaler at de ansatte har blitt flinkere til å disponere tiden sin etter at de ble et livsgledesykehjem.
Ansatte har uttalt at de syns det er morsommere å gå på jobb, og de opplever å få gitt pasientene en mer verdig dag etter at vi satte Livsgledekriteriene i fokus. Vi har hatt kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien som våre mål i mange år før vi startet med sertifiseringsarbeidet, og ser at det har vært et løft å få inn livsgledesertifiseringa for å se at vi har et godt system for å ivareta våre pasienter.
Tone Mette Flått, livsgledekonsulent Overhalla kommune
Noen stiller også spørsmål ved kostnadene for Livsgledesykehjem. Livsglede for Eldre er en ideell stiftelse som ikke har noen profitt, og midlene organisasjonen får går direkte til drifting av sertifiseringsordningen. Livsglede for Eldre er også delfinansiert av Helsedirektoratet. For kommunene er det en liten investering å bli med i ordningen, med tanke på hva man får igjen. Livsglede for Eldre ser tydelige tendenser til at nærværsfaktoren bedres ved sykehjem som er med i ordningen, noe som har positiv innvirkning på sykefravær. Vi ser også redusert bruk av tvang og økt bruk av tillitsskapende tiltak ved livsgledesykehjemmene. I tillegg fører det til at det blir lettere for sykehjemmene å komme i mål med lovpålagte krav, og de oppnår bedre kvalitet i tjenestene. Livsglede for Eldre jobber også tett med forankring hos alle fylkesmenn, noe som har resultert i at mange kommuner har fått tilskudd fra fylkesmannen til å bli med i sertifiseringsordningen.
Vi har per dags dato ingen tvangsvedtak. Det tror jeg har en sammenheng med at vi er gode på tillitsskapende tiltak fordi vi kjenner vår beboere. Vi er blitt flinkere til å bruke de små triksene, med for eksempel musikk under stell. Som beboer må det bety ALT, at den som er på jobb ser deg for den du er. Er du forvirret og engstelig, kjenner den ansatte til hvilken musikk som kan roe deg, eller vet at du liker å se i albumet ditt på rommet sammen med en ansatt.
Ane Glærum Volle, fagleder Buran helse- og velferdssenter, sertifisert livsgledesykehjem
Dokumentasjon = god sykepleie
Livsglede for Eldre sier ikke at en livsgledesertifisering er en garanti i seg selv for at alle forhold på sykehjemmet er perfekte, men vi kan garantere at vi jobber systematisk med å gi beboerne innhold i hverdagen. Systemet vi tilbyr gjør hverdagen enklere for de som jobber på sykehjemmet, samtidig som de ansatte får økt kompetanse om faglige sammenhenger, og om hvorfor de jobber med livsgledekriteriene. Statistikken sier at rundt 80% av beboerne på sykehjem har en demenssykdom. Hvordan kan man legge til rette for å ivareta deres grunnleggende psykologiske behov uten å ha et godt dokumentasjonssystem? Man må kjenne den enkeltes historie for å kunne minne dem på hvem de er, og oppdatert dokumentasjon er nødvendig for å vite hva som gir mening i dag. Det er dokumentasjonssystemet som sikrer god kvalitet. Dokumentasjon og evaluering av livshistorien, og av hva som gir den enkelte beboer mening og livsglede i dag, samt hvordan man kommuniserer og motiverer – det er god sykepleie og anvendelse av fagkunnskap.
Det er godt å bo på sykeheimen. Her blir jeg møtt av kjente fjes når jeg våkner om morgenen. Det skjer så mye at det nesten er litt for travelt, så i helgene hviler jeg meg.
Olga, beboer Overhalla sykeheim, sertifisert Livsgledesykehjem
av Olimstad | sep 8, 2016 | Aktuelt, Livsglede for Eldre
Gratulerer til Ladesletta helse- og velferdssenter i Trondheim, som ble sertifisert Livsgledesykehjem i dag. Senteret ble bygget og etablert i 2014, og gikk i gang med livsgledearbeidet med en gang. Et nyetablert sykehjem krever imidlertid mye av både ledelse og ansatte, så arbeidet knyttet til livsgledesertifisering har gått litt opp og ned.
– I dokumentasjonen på sertifiseringsdagen ser vi at fokuset på livsglede for beboerne likevel var til stede fra starten, selv om systemet kom på plass noe senere, forteller sertifisør og veileder Tanja Hopsø. Det siste året har sykehjemmet jobbet mer og mer målrettet mot sertifisering. Ladesletta HVS har flotte lokaler, tilbyr mange aktiviteter for beboerne på sykehjemmet og i nærmiljøet, er samlokalisert med Ladesletta barnehage, hvor barna kan gå tørrskodd inn og ut i sykehjemsavdelingene. – I tillegg har sykehjemmet dedikerte ansatte, forteller Hopsø. De har mange ulike profesjoner som jobber godt sammen, og på sertifiseringsdagen kom de med mange gode faglige refleksjoner som kommer beboerne til gode.
Livsglede for Eldre gratulerer Ladesletta Helse- og velferdssenter med sertifiseringen, og ønsker lykke til videre med det gode arbeidet!
