Jakten på dømmekraft i eldreomsorgen

Torsdag ble det nok en gang arrangert verdiseminar for helsearbeidere og andre som jobber med eldre i Erkebispegården i Trondheim,
og tema for året var folkeskikk og uskikk i eldreomsorgen.

Marianne Meløy åpnet dagen med et kåseri som både vekket latter og ettertanke. Neste taler var Erica Grunnevold, verdens første kvinnelige prest i FN-styrkene, som nå jobber som coach. Hun snakket om etikk i praksis og verdienes verdi, om viktigheten av å kjenne at man lever og være til stede i eget liv, og om bruken av sunt bondevett, både privat og i jobb.

– Etikken handler om hvordan man møter selve livet. En gang hørte jeg om en sykepleierstudent som i alle fall ikke skulle bli rompevasker etter endt utdannelse. Jeg håper jeg blir møtt som noe mer enn en bakdel hvis jeg en dag kommer på sykehjem, fortalte Erica.

Seminaret fortsatte med innlegg fra Marie Aakre, foredragsholder og ekspert på sykepleiefag, med stort engasjement for bruken av etisk refleksjon som metode. Maries foredrag handlet om å gjøre kloke valg, ofte på vegne av andre. – Etikk gjelder alle – alltid. Systematisk etisk refleksjon burde være obligatorisk for alle som jobber med sårbare grupper, sa Marie Aakre.

Aakre fikk også besøk av Kristian Mjøen på scenen. Mjøen har en doktorgrad i ledelse, og er rådgiver i rådmannens fagstab i Trondheim kommune. For tiden er han primus motor i en av Nordens største omorganiseringer på ledernivå. Mjøen definerte lederskap som «evnen til å skape oppmerksomhet rundt noe som er viktig, men oversett.» På podiet samtalte de om lederen som kulturbygger, om ledelse som et håndverk og en kunst, og om sammenhenger mellom skikk og bruk, lederskap og resultater. – Mange ledere kan fortelle om at arbeidsplassen har endringsmotstand. Dette er tidenes beste begrep som gjør at en leder kan plassere skyld på alle andre enn seg selv, sa Kristian Mjøen.

Senere fikk vi høre fra enhetsleder og tilsynslege ved Ørland sykehjem, Karen Rasch Aune og Ingvar Berg. De bruker etisk refleksjon daglig, og kunne fortelle at dette, kombinert med arbeider med Livsgledehjem, var to av de viktigste styringsverktøyene for dem.

Arrangører: Marie Aakre, Sigrid Moum (Livsglede for Eldre), Vibeke Teigaas (enhetsleder Meråker kommune), Solveig Angel Danielsen (pensjonert helsefaglærer), samt Nidaros domkirke og Vår Frue menighet ved Torstein Amundsen (sokneprest), Runa Svare og Mari Kristine Bækken (diakoniarbeidere). Kantor Bjørn Vevang spilte piano til allsang.