Livsgledehjem

En nasjonal sertifiseringsordning for sykehjem og boliger med heldøgns omsorg

Ideen om å lage en sertifiseringsordning for sykehjem oppsto i Trondheim i 2007, da sykepleiestudentene i lokalforeningen mente det måtte være mulig å drive et sykehjem med livsglede som grunnleggende verdi. Pilotprosjektet Livsgledesykehjem ble startet i 2008 gjennom et samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune, og prøvd ut ved helse- og velferdssentrene Havsteinekra og Buran i Trondheim. Disse to sykehjemmene ble sertifiserte i 2011, og siden utviklet prosjektet seg til å bli den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem (jf. Stortingsmelding 29 (2012 – 2013): Morgendagens omsorg punkt 2.3.2). Fordi flere og flere norske kommuner stadig velger bort tradisjonelle sykehjem til fordel for boliger med heldøgns omsorg, endret sertifiseringsordningen navn til Livsgledehjem i mars 2017. Sertifiseringsordningen Livsgledehjem er en standard som eies og drives av Livsglede for Eldre, og er et supplement til den offentlige eldreomsorgen.

headerbilde4

 

Livsglede satt i system

Gjennom Livsgledehjem skaper man rutiner og rytmer i hverdagen på sykehjemmet som gjør det enklere å tilfredsstille de kulturelle, åndelige og sosiale behovene (sekundærbehovene) til hver enkelt beboer. Mange sykehjem har allerede kommet langt med dette arbeidet, men gjennom sertifiseringsordningen settes livsglede i system, på lik linje med medisinering, ernæring og somatisk pleie. Slik får den enkelte tilbud om individuelt tilpassede aktiviteter jevnlig, og de gjennomføres uansett, uavhengig av hvem som er på jobb.

Hvordan?

For å bli et sertifisert Livsgledehjem skal institusjonen lage et system for å oppfylle ni kriterier (se under) som ivaretar beboernes sekundærbehov på individnivå. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Systemet legges til virksomhetens internkontroll for å gjøre livsgledearbeidet bærekraftig. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag.

På bakgrunn av livshistoriekartleggingen skal alle primærkontakter lage en individuell livsgledekalender for hver av sine beboere. Deretter skal aktivitetene i kalenderen gjennomføres, dokumenteres og evalueres. Fordi demens og annen sykdom kan endre preferansene til mange eldre, er det viktig at både kartlegging og kalender oppdateres jevnlig (med utgangspunkt i dokumentasjon av opplevd livsglede). Denne prosessen kaller vi livsgledesirkelen, og sammen med livsgledekriteriene danner den grunnlaget for livsgledearbeidet.

livsgledesirkelen

Vi anbefaler også at institusjonen kartlegger hobbyer og interesser blant sine ansatte, slik at de i større grad kan bidra i aktiviteter de selv liker. Er noen gode til å bake lefse, kan noen binde flue eller har noen en frukthage de kan stille til disposisjon?

Hvorfor?

Livsgledehjem kan brukes som et systemverktøy for å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene, som for eksempel Krav om internkontroll, Verdighetsgarantien og Kvalitetsforskriften. Livsgledekriteriene berører videre områder som er betegnet som viktige forbedringsområder i regjeringens strategi for håndtering av fremtidens omsorgsutfordringer (jf. Demensplan 2015: Den gode dagen), og kan sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. I Stortingsmelding 25 (2006 – 2006): Mestring, muligheter og mening står det at ”det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort (…) Regjeringen ønsker derfor å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i helhetlig omsorgstilbud”. Livsgledehjem er et godt redskap for å jobbe aktivt med kvalitetssikring på nettopp disse områdene. Sist, men ikke minst, er Livsgledehjem en av Stortingets fem hovedstrategier for økt frivillighet i eldreomsorgen i Stortingsmelding 29 (2012 – 2013): Morgendagens omsorg punkt 4.5. Sertifiseringsordningen hjelper med andre ord sykehjemmet med å jobbe med punkter i flere lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud. Se også Kort om Livsgledehjem.

I tillegg til at livsgledearbeidet hjelper virksomheten med å oppfylle lovpålagte krav, opplever vi også positive endringer blant både de som jobber og de som bor der. Institusjonene får mulighet til å jobbe mer helhetlig og personsentrert, slik at hver enkelt får et mer meningsfylt innhold i hverdagen. Vi ser også en tydelig tendens til forbedret arbeidsmiljø og økt stolthet og eierskap til arbeidsplassen, nedgang i sykefravær, redusert bruk av tvang, bedre ernæring blant pasientene og roligere måltider og stell ved sertifiserte Livsgledehjem. Ikke minst legger sertifiseringsarbeidet til rette for bedre samarbeid og kommunikasjon med pårørende og frivillige ressurser.

En langsiktig satsing

Kommuner og institusjoner som er interesserte i å bli med i sertifiseringsordningen må sikre seg at flertallet av de ansatte er motiverte for å gå i gang med denne endringsprosessen, og at det vil bli prioritert av kommunen over tid. Livsgledehjem er ikke et prosjekt, men et langvarig endringsarbeid, som skaper nye holdninger, metoder og rutiner på virksomheten, og vi ser også tendenser til bedring i arbeidsmiljø ved Livsgledehjem. Det krever målrettet arbeid og langsiktig engasjement, både på institusjonen og i kommuneledelsen. Det tar i snitt 1 – 1,5 år fra oppstart til sykehjemmet er klart for sertifisering, og deretter følges det opp med årlige resertifiseringer. Les mer i vårt grunndokument Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledehjem, som ligger til nedlasting til høyre på denne siden.

Livsgledearbeidet kan og bør videre kombineres med annet kvalitets- og utviklingsarbeid på enheten og i kommunen, og settes i sammenheng med eksisterende verktøy som Demensomsorgens ABC/VIPS og lignende. Forankring i ledelsen på alle nivå er helt nødvendig for at prosessen skal lykkes, og det er særlig avgjørende at leder for institusjonen engasjerer seg i livsgledearbeidet. Enhetsleder skriver en egen samarbeidsavtale med Livsglede for Eldre. Helse- og omsorgssjefen i kommunen inngår den overordnede avtalen med Livsglede for Eldre, og må også være engasjert og involvert gjennom hele sertifiseringsprosessen. Kommuneledelsen må sette av midler på budsjettet bl.a. til oppstart og ansettelse av livsgledekonsulent. Det er også mulig å søke om midler hos f.eks. Helsedirektoratet, KS og Fylkesmannen til finansiering av Livsgledehjem.

De 9 livsgledekriteriene:

  • Alle ansatte skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer.
  • Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner.
  • Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uka.
  • Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr.
  • Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler.
  • Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen.
  • Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet.
  • Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende.
  • Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag.

Hvem kan bli med?

I samarbeid med Helsedirektoratet er vi i gang med en utrulling av Livsgledehjem over hele Norge, basert på geografisk nærhet til andre kommuner i sertifiseringsprosess. Målet vårt er at minst 50 % av landets kommuner skal ha fått tilbud om livsgledesertifisering av sine sykehjem innen 2020. Se hvor vi er i gang i fylkesoversikten i høyremargen. Sertifiseringsordningen er også åpen for boliger med heldøgns omsorg, så lenge boligene er samlet geografisk og har en noenlunde samme organisering av arbeidet som et tradisjonelt sykehjem (eksempelvis primærkontaktordning, felles rapport, felleslokaler, tilsyn døgnet rundt).

Primærkontaktene har en nøkkelrolle ved livsgledehjemmene, og en god rollebeskrivelse for primærkontaktene er det første som må være på plass. De ansatte ved virksomheten må også kunne bruke internkontrollen og forbedringsmeldinger aktivt, og HMS-rutiner og møtestruktur bør være i orden. Slike grunnleggende strukturer er noe av det man kan jobbe med mens man venter på å bli med i sertifiseringsordningen. Les mer i dokumentene Kan vi starte? og Rydde i huset.

Hvis kommunen ønsker å delta i sertifiseringsordningen, skal noen fra rådmannsnivå henvende seg til Livsglede for Eldre på vegne av kommunen. Når et samarbeid inngås, forplikter kommunen seg økonomisk, og skal blant annet ansette en livsgledekonsulent som får opplæring og veiledning av våre sertifisører. Livsgledekonsulenten er prosessveileder og inspirator fram mot sertifisering, og fungerer som bindeledd mellom Livsglede for Eldre og de ansatte på institusjonen. Les mer om hva kommunen forplikter seg til i Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledehjem (lastes ned lenger opp på siden).

Er dere et sykehjem eller en kommune som gjerne vil bli med i ordningen, vil vi gjerne høre fra dere. Fyll ut skjemaet i høyrespalten, så tar vi kontakt.

Etter at Ørland sykehjem ble med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem, har det blitt betydelig nedgang i bruken av sovemedisin, angstdempende medikamenter og blodtrykksmedisin blant beboerne. Min jobb som lege har endret seg til det bedre, da det virker som sykepleierne er blitt tryggere i sine avgjørelser, og tar kontakt når det er relevant i større grad enn før. Det virker også som det er blitt større arbeidsglede og stolthet blant pleierne etter at vi ble med i ordningen. Livsgledearbeidet på sykehjemmet har også hatt store positive ringvirkninger i nærmiljøet på Ørland.

Ingvar Berg

Sykehjemslege, Ørland sykehjem

Mye har blitt bedre hos oss etter at vi ble med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem. Blant annet har vi en beboer som kom til oss fra et annet sykehjem. De som jobbet der beboeren bodde før ønsket oss lykke til, da de hadde hatt store utfordringer med vedkommende. De fortalte at tre pleiere måtte til ved hvert stell, og pasienten var urolig og tidvis aggressiv. Han hadde ikke verbalt språk, var sengeliggende og fikk sondemat.

I tråd med livsgledesirkelen kartla vi beboerens bakgrunn, hobbyer og preferanser, og brukte livshistorien for å sette inn tillitskapende tiltak, allerede fra første dag. Med fokus på det som ga glede og ønsket adferd, fjernet vi gradvis uro og utagerende oppførsel. Nå har pasienten bodd hos oss i ca 6 måneder, og nå ligger han ikke lenger i senga, men går selv. Han steller seg faktisk også selv, kun med veiledning fra en pleier, og spiser uten assistanse. Vi ser at beboeren opplever stor livsglede gjennom maten. I tillegg har han begynt å snakke litt igjen, og pleierne rapporterer om mange koselige samtaler. Gjennom Livsgledehjem er det ingen tvil om at livskvaliteten til beboeren har blitt mange hakk bedre. Pårørende ser storøyd på forvandlingen, og vår arbeidsdag har blitt enklere. Ikke minst er det besparende, både i slitasje på ansatte og i kroner og øre.

Livsgledeansvarlig ved sertifisert livsgledehjem

Livsgledehjem i ditt fylke:
Akershus

I sertifiseringsprosess:

  • Nannestad sykehjem (Nannestad)
Aust-Agder

Sertifiserte livsgledehjem:

  • Feviktun bo- og omsorgssenter (Grimstad, 2014)
  • Frivolltun bo- og omsorgssenter (Grimstad, 2013)
  • Færvik bo- og omsorgssenter (Arendal, 2014)
  • Nyskogen bo- og omsorgssenter (Arendal, 2016)
  • Røed bo- og omsorgssenter (Arendal, 2016)
  • Solhaug bo- og omsorgssenter (Arendal, 2013)

I sertifiseringsprosess:

  • Høvågheimen bo- og aktivitetssenter (Lillesand)
  • Lillesand bo- og aktivitetssenter (Lillesand)
  • Saltrød bo- og omsorgssenter (Arendal)
Buskerud

Sertifiserte livsgledehjem:

  • Fjell bo- og servicesenter (Drammen, 2016)
  • Fredholt bo- og servicesenter (Drammen, 2017)
  • Gulskogen bo- og servicesenter (Drammen, 2016)
  • Hamborgstrøm bo- og servicesenter (Drammen, 2016)
  • Hole bo- og rehabiliteringssenter (Hole, 2017)
  • Konnerud bo- og servicesenter (Drammen, 2017)
  • Losjeplassen bo- og servicesenter (Drammen, 2016)
  • Saniteten bo- og servicesenter (Drammen, 2016)
  • Strømsø bo- og servicesenter (Drammen, 2016)
  • Åskollen bo- og servicesenter (Drammen, 2016)

I sertifiseringsprosess:

  • Sundjordet bofellesskap (Hole)
Finnmark

Ingen Livsgledehjem i dette fylket enda. Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon.

Hedmark

I sertifiseringsprosess:

  • Finsalsenteret (Hamar)
  • Klukstuen omsorgssenter (Hamar)
  • Parkgården sykehjem (Hamar)
  • Prestrudsenteret (Hamar)
Hordaland

I sertifiseringsprosess:

  • Midtbygda sjukeheim (Bergen)
Møre og Romsdal

Sertifiserte virksomheter:

  • Averøy sykehjem (Averøy, 2017)

I sertifiseringsprosess:

  • Halsa sykehjem (Halsa)
Nordland

Sertifiserte livsgledehjem:

  • Fauske sykehjem, avd. Helsetunet 1 (Fauske, 2017)
  • Fauske sykehjem, avd. Helsetunet 2 (Fauske, 2017)
  • Fauske sykehjem, avd. Moveien (Fauske, 2017)
  • Mørkved sykehjem (Bodø, 2017)

I sertifiseringsprosess:

  • Hovdejordet sykehjem (Bodø)
  • Stadiontunet sykehjem (Bodø)
  • Sentrum sykehjem (Bodø)
  • Vollsletta sykehjem (Bodø)
Oppland

i sertifiseringsprosess:

  • Vestre Slidre sjukeheim (Vestre Slidre)
Oslo

Ingen Livsgledehjem i dette fylket enda. Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon.

Rogaland

I sertifiseringsprosess:

  • Lund omsorgssenter, sykehjemmet (Lund)
Sogn og Fjordane

Ingen Livsgledehjem i dette fylket enda. Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon.

Telemark

Ingen Livsgledehjem i dette fylket enda. Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon.

Troms

Sertifiserte livsgledehjem:

  • Bergsodden sykehjem (Harstad, 2017)
  • Stangnes sykehjem (Harstad, 2017)

I sertifiseringsprosess:

  • Bergseng bo- og servicesenter (Harstad)
  • Bjarkøy sykehjem (Harstad)
  • Finnsnes omsorgssenter (Lenvik)
  • Ibestad sykehjem (Ibestad)
  • Kveldsol sykehjem (Harstad)
  • Olavsgården sykehjem/HDO (Harstad)
  • Rossfjord sykehjem (Lenvik)
  • Slottet sykehjem (Harstad)
Trøndelag

Sertifiserte livsgledehjem:

  • Bakklandet Menighets omsorgsenter (Trondheim, 2015)
  • Brundalen helse- og velferdssenter (Trondheim, 2015)
  • Buen sykehjem (Melhus, 2017)
  • Buran helse- og velferdssenter (Trondheim, 2011)
  • Bromstad helse- og velferdssenter (Trondheim, 2013)
  • Byneset helse- og velferdssenter (Trondheim, 2013)
  • Charlottenlund helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • E. C. Dahls helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • Frøya sykehjem (Frøya, 2016)
  • Havstein helse- og velferdssenter (Trondheim, 2015)
  • Havsteinekra helse- og velferdssenter (Trondheim, 2011)
  • Hemne helsesenter (Hemne, 2016)
  • Hitra helsetun (Hitra, 2016)
  • Hjorten helse- og velferdssenter (Trondheim, 2015)
  • Horg sykehjem (Melhus, 2016)
  • Høylandet sykeheim (Høylandet, 2017)
  • Ilevollen helse- og velferdssenter (Trondheim, 2014)
  • Ilsvika helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • Inderøyheimen (Inderøy, 2016)
  • Kattem helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • Kystad helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • Ladesletta helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • Laugsand helse- og velferdssenter (Trondheim, 2014)
  • Lierne helsetun (Lierne, 2016)
  • Moholt helse- og velferdssenter (Trondheim, 2017)
  • Mosvik sykeheim (Inderøy, 2016)
  • Munkvoll helse- og velferdssenter (Trondheim, 2013)
  • Nypantunet helse- og velferdssenter (Trondheim, 2015)
  • Oppdal helsesenter (Oppdal, 2017)
  • Orkdal helsetun (Orkdal, 2017)
  • Overhalla sykeheim (Overhalla, 2015)
  • Ranheim helse- og velferdssenter (Trondheim, 2013)
  • Tempe helse- og velferdssenter (Trondheim, 2014)
  • Tiller helse- og velferdssenter (Trondheim, 2013)
  • Trondhjems Hospital (Trondheim, 2015)
  • Valentinlyst helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • Verdal bo og helsetun (Verdal, 2015)
  • Zion helse- og velferdssenter (Trondheim, 2016)
  • Ørland sykehjem (Ørland, 2017)
  • Ørmelen bo- og helsetun (Verdal, 2015)

I sertifiseringsprosess:

  • Dragvoll helse- og velferdssenter (Trondheim)
  • Egge helsetun (Steinkjer)
  • Fosnes alders- og sykeheim (Fosnes)
  • Halsen sykehjem (Stjørdal)
  • Hølonda helse- og omsorgssenter (Melhus)
  • Midtre Gauldal sykehjem (Midtre Gauldal)
  • Namsskogan omsorgssenter (Namsskogan)
  • Persaunet helse- og velferdssenter (Trondheim)
  • Roan sykehjem (Roan)
  • Steinkjer sykehjem (Steinkjer)
  • Stod sykehjem (Steinkjer)
  • Søbstad helsehus, 5.etg (Trondheim)
Vest-Agder

Sertifiserte livsgledehjem:

  • Kvinesdal bo og rehabilitering (Kvinesdal, 2014)
  • Lindesnes omsorgssenter (Lindesnes, 2015)
  • Mandal sykehjem (Mandal, 2013)
  • Sirdalsheimen (Sirdal, 2017)
  • Tjørsvågheimen (Flekkefjord, 2017)
Vestfold

I sertifiseringsprosess:

  • Furuheim sykehjem (Larvik)
  • Grevle sykehjem (Larvik)
  • Kvelde sykehjem (Larvik)
  • Rekkevik sykehjem (Larvik)
  • Søbakken sykehjem (Larvik)
  • Stavern sykehjem (Larvik)
  • Tjølling sykehjem (Larvik)
  • Yttersølia sykehjem (Larvik)
Østfold

Ingen Livsgledehjem i dette fylket enda. Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon.

For oss har ordningen gjort det mulig å organisere tjenestene på en systematisk og kvalitativt bedre måte enn vi gjorde før vi ble med i Livsgledehjem.

Avdelingsleder Frøydis Høyem, Hamborgstrøm bo- og servicesenter

Søknad om deltagelse i
sertifiseringsordningen
Livsgledehjem:

 

Navn:

E-post:

Tlf:

Kommune:

Navn på sykehjem:

Stilling:

Har sykehjemmet en fungerende internkontroll?

Kommentar:

Er internkontrollen digital?

Hvordan brukes internkontrollen i hverdagen av ansatte?

Har sykehjemmet en fungerende primærkontaktordning?

Hvis ja, kjenner alle ansatte til rollebeskrivelsen for primærkontakt?

Kan alle ansatte å dokumentere i elektronisk pasientjournal?

Bruker alle de ansatte e-postsystemet?

Er flertallet av de ansatte på sykehjemmet motiverte for å bli med i sertifiseringsordningen?

Er de ansatte godt informert om Livsgledesykehjem?

Hvordan er satsingen på Livsgledesykehjem forankret i kommuneadministrasjonen?

Hvordan er satsingen på Livsgledesykehjem forankret politisk?

Vil du vite mer om livsgledehjem, kontakt oss på:
post@livsgledeforeldre.no

E-post: post@livsgledeforeldre.no
Sentralbord: 934 98 500 (man-fre kl. 8-16)
Kristiansand: Markensgate 35 (2. etasje), 4612 Kristiansand
Trondheim: Kongens gate 36, 7012 Trondheim
Oslo: Rosenborggata 3, 0356 Oslo

Org. nr: 991 324 518
© 2005-2016 Livsglede for Eldre

Engasjer deg!

Bli livsgledevenn, meld deg inn i lokallag eller støtt oss.