06.11.2023 – Stian Depui-Bakke

En samtale med Ane Eikemo Osen, forfatter av kronikken «Redusert til en rumpe».

I en kronikk publisert i Bergens Tidende, leste vi om Ane Eikemo Osen (18) som går på Bergen Katedralskole og jobber på sykehjem – fordi det gir henne mer enn et tall på lønnsslippen.  Les innlegget her: Artikkel i Bergens Tidende

Dette innlegget, skrevet av en ung og reflektert dame, rørte oss dypt. Hun utfordrer mange oppfatninger, spesielt blant unge, om å jobbe med eldre. Alle som bor på sykehjem har rike livshistorier, og eldre er mye mer enn bare kropper som skal pleies. Livsglede for Eldre bruker livshistoriekartlegging i sitt verktøy, kalt Livsgledehjem, for å sikre personsentrert omsorg. Dette handler om å se hver person, ta hensyn til deres ønsker og behov, samt fokusere på styrker og mestring i stedet for sykdom og begrensninger.

Eldreomsorgen står fremfor en utfordrende fremtid, med stort behov for rekruttering. Da trenger vi flere reflekterte unge voksene som Ane som kan være med å skape en holdningsendring knyttet til de eldre, og til de som jobber med dem.

Vi stilte Ane noen spørsmål om hva hun tenker om dette:


Hvordan kan vi påvirke holdningene i samfunnet knyttet til det å bli gammel?

Ane: For å påvirke holdningene knyttet til det å bli eldre, mener jeg det er viktig å snakke om det. Vi eldres alle så lenge vi lever, men selv om vi alle skal bli gamle, betyr ikke det at vi skal slutte å leve mens vi er i live.

Jeg tror mange gruer seg til kroppen endres, og det er jo forståelig, men det er noe fint med det også. Rynker og hvitt eller grått hår viser at man har levd et liv. Det vitner om erfaring og visdom. Da jeg var liten likte jeg å stryke min oldemor på hånden. Den var så glatt og myk. Jeg håper noen vil stryke min hånd også, den dagen jeg er gammel.

Jeg tror mange forbinder det å bli gammel med sykdom, og det er dessverre realiteten for mange, men det er mange eldre som er friske og resurssterke mennesker, og som fremdeles har mye å bidra med til fellesskapet. Personlig tror jeg det er mye å glede seg til, som å ha en større frihet over egen hverdag, og å følge med på de yngre generasjonene.

 


Har du en historie eller et eksempel fra din arbeidshverdag som du husker godt?

Ane: Jeg husker godt en av de første vaktene jeg hadde på sykehjemmet. Jeg spaserte nedover gangen sammen med en eldre mann, da han sa:
«Jeg kan jo si det til deg, nå som det ikke er noen andre her. Du er jo en utrolig skjønn jente! Og det er jo sånn livet skal være; fin bil, fin dame, men nå har jo ikke jeg sertifikatet da…»

Jeg tror ikke alle ser på eldre som dynamiske mennesker, med dybde og ulike lag, men det er de. De har mange historier, og drøssevis av humor. Det går aldri en arbeidsdag uten latter.

 


På hvilken måte har erfaringer fra din jobbhverdag påvirket deg positivt som person?

Ane: Det å jobbe på sykehjem har fått meg til å innse hvor lite som skal til for at noen andre skal få en god dag. Om det er musikk, en samtale eller besøk fra familie eller besøksvenn, så ser jeg hvordan små gleder kan påvirke resten av dagen. Jeg ser virkelig nytten av andre mennesker, og jeg ser også hvilken ressurs jeg ønsker å være for min egen familie.

 


Du skriver i innlegget ditt i Bergens Tidene at man må ha guts for å jobbe med mennesker. Hvilken nytteverdi har de vanskelige opplevelsene for deg? For eksempel iht. hvordan du klarer å håndtere personlige utfordringer i livet?

Ane: I de tilfellene jeg har stått i vanskelige eller krevende situasjoner, har jeg spurt om hjelp fra erfarne kolleger. De har vært en stor trygghet for meg. Det å be om hjelp i de situasjoner der jeg selv ikke strekker til, er noe jeg vil ta med meg videre.

 


Hvorfor har du valgt å jobbe innen eldreomsorgen?

Ane: Jeg valgte å jobbe innen eldreomsorgen, fordi jeg alltid har hatt lyst til å jobbe med, og hjelpe andre mennesker. Det å kunne ha en jobb der arbeidet jeg legger inn har en større verdi enn lønnsslippen var viktig for meg da jeg skulle søke jobb. Helt siden jeg var liten har jeg satt pris på samtaler med mine beste- og oldeforeldre, og tenkte derfor at sykehjem ville være en ideell arbeidsplass for meg. Jeg ønsket å skape en hverdag for beboerne, som jeg håper på at andre vil skape for mine besteforeldre dersom de havner på sykehjem.

Jeg ønsker også en karriere innen helsevesenet, og tenker at det å jobbe på sykehjem vil være en fin erfaring å ha med seg videre.

 


Hva skal til for at ungdom blir nysgjerrig på å jobbe i eldreomsorgen, tror du?

Ane: Jeg tror en større tilgjengelighet til kunnskap, knyttet til hva det faktisk innebærer å jobbe i eldreomsorgen, er viktig for at unge skal bli nysgjerrige på disse jobbene. Da jeg søkte stillingen på sykehjemmet, kjente jeg ingen andre ungdommer som jobbet der. De fleste ungdommer velger ikke slike deltidsjobber. De ser etter ledige stillinger på butikker, kafeer eller restauranter, men få søker seg inn på sykehjem. Etter å ha fortalt andre om min arbeidshverdag har jeg opplevd at andre ungdommer har blitt nysgjerrige på sykehjem, og flere har til og med sagt at de kunne tenke seg å jobbe der. En av mine nærmeste venninner har nylig fått seg jobb på samme sykehjem som meg, og jeg gleder meg til å få henne som kollega.

 


Hvilken rolle tenker du at Livsglede for Eldre kan ta for å rekruttere flere til å jobbe innen eldreomsorgen

Ane: Jeg tenker deres arbeid med livsgledebarnehager og livsgledeskoler vil lede til at flere barn og unge får gode møter med eldre mennesker, slik som jeg har hatt med mine besteforeldre. Det kan nok føre til at flere får lyst til å jobbe innen eldreomsorgen når de blir gamle nok til det.

 


Livsglede for Eldre jobber for å skape gode generasjonsmøter og øke frivilligheten inn mot eldreomsorgen. Vil du anbefale ungdommer til å bli med på frivillighet på sykehjem i deres nærmiljø, slik at de kan få oppleve hvor mange spennende og unike mennesker som bor der, og kanskje skape en holdningsendring knyttet til de eldre, og til dem som jobber med dem?

Ane: Ja, det vil jeg absolutt. Det er mange ungdommer som gjerne ikke har besteforeldre i nærheten, og å være frivillig vil da være en fin måte å bli kjent med eldre.

 


Til Slutt: hva er livsglede for deg, Ane?

Ane: Livsglede er det som gir meg håp for framtiden, og de små tingene som gir meg en god hverdag. Jeg får blant annet livsglede av å være med andre mennesker, en god bok og fine opplevelser.

 

 

Vi sier tusen takk til Ane som sporty stilte opp og svarte på våre spørsmål, og vi er glade for at hun ønsker en karriere i helsevesenet. Vi tipper at vi kommer til å høre mer fra Ane Eikemo Osen i fremtiden. Lykke til Ane, vi heier på deg!