Livsglede

 

Livsgledehjem

 

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem er et systemverktøy for personsentrert omsorg, som sikrer at de som bor på virksomheter med heldøgns eldreomsorg får tilrettelagte aktiviteter, frisk luft og meningsfulle øyeblikk hver eneste uke.

Systemverktøy for å ivareta psykososiale behov

Livsgledehjem hjelper institusjoner med å ivareta de psykososiale behovene til hver enkelt beboer, hver eneste uke, uavhengig av hvem som er på jobb. I eldrereformen Leve hele livet leser vi at Livsgledehjem «skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktivitet og gode opplevelser for den enkelte i system». Slik oppnår kommunen bedre kvalitet i tjenesten, og beboere, ansatte, pårørende og nærmiljøet får flere gylne øyeblikk, mer glede og økt folkehelse.

Verktøy for ledelsen

Livsgledehjem er også et godt lederverktøy som gjør tjenesten mer personsentrert, man oppnår økt brukermedvirkning og ivaretar mange punkter i lover og forskrifter som forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, verdighetsgarantien og kvalitetsforskriften. Til grunn for arbeidet ligger en grundig kartlegging av hver beboer, individuelle kalenderplaner og konkrete prosedyrer og rutiner. I tillegg inviterer livsgledehjemmene aktivt barnehager, skoler, personer og miljøer i nærområdet til å delta i trivselsskapende aktiviteter og tiltak. Slik øker frivilligheten, og livsgledehjemmet får flere varme hender og hoder. Det bryter ned barrierer mellom sektorer, og bidrar til å forbedre folkehelsen på tvers av generasjoner. Målet er å skape vinn-vinn-situasjoner og omsorgsfulle nabolag, og samtidig bidra til å operasjonalisere FNs bærekraftsmål.

Les mer i boksene under videoen.

Ideen bak

Ideen om å lage en sertifiseringsordning for sykehjem oppsto i 2007, da sykepleierstudentene i lokalforeningen til Livsglede for Eldre i Trondheim mente det måtte være mulig å drive et sykehjem med livsglede som grunnleggende verdi. De fikk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune med på laget, og startet pilotprosjektet Livsgledesykehjem i 2008. Helse- og velferdssentrene Havsteinekra og Buran i Trondheim var med på å utvikle innholdet, og ble de aller første sertifiserte livsgledesykehjemmene i 2011. I 2012 ble prosjektet til en nasjonal satsing gjennom Stortingsmelding 29 (2012 – 2013): Morgendagens omsorg. Ordningen endret navn til Livsgledehjem i mars 2017.

Livsglede satt i system

Mange institusjoner jobber godt for å møte de kulturelle, åndelige og sosiale behovene til beboerne sine. Men de fleste mangler et systemverktøy som sikrer at dette gjøres jevnlig og uavhengig av ildsjeler, og at alle, også de aller sykeste, får tilbud om meningsfulle tiltak på egne premisser. Gjennom standarden Livsgledehjem skaper virksomheten rutiner som gjør at individuelle psykososiale behov ivaretas på lik linje med medisinering, ernæring og pleie. Slik får den enkelte tilbud om aktiviteter som er tilpasset ham eller henne hver uke, og aktivitetene planlegges og gjennomføres, uansett hvem som er på jobb.

«Aktiviteter» er et vidt begrep i livsglededearbeidet, og handler først og fremst om små tiltak i hverdagen, basert på tidligere levd liv og vaner som gir mening og gode øyeblikk. Det kan være en god samtale under fire øyne om et tema man interesserer seg for, mimring med fotoalbum, morgenkaffe på senga, å høre yndlingsmusikken mens man får rullet hår eller å se Sportsrevyen hver søndag.

Det kan også være lurt å kartlegger hobbyer og interesser blant de ansatte, slik at de i større grad kan bidra i aktiviteter de selv liker. Slik får man ansatte som er engasjerte og tar eierskap til arbeidsplassen sin.

Hvordan bli et livsgledehjem

For å bli sertifisert som Livsgledehjem skal institusjonen lage et system for å oppfylle ni kriterier, se egen boks. Systemet legges til virksomhetens internkontroll, slik at livsgledearbeidet blir bærekraftig. Man tar utgangspunkt i aktiviteter og tiltak som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Samtidig lager man rutiner for aktivt å mobilisere og ta godt imot nærmiljøet (skoler, barnehager, bedrifter, frivillige, trossamfunn, lag og foreninger, pårørende og så videre), slik at flere kan bidra til å skape gylne øyeblikk for beboerne.

Institusjoner som ønsker å være med i sertifiseringsordningen må innledningsvis se over eksisterende rutiner og strukturer. Les mer i dokumentene Rydde i huset og Kort om Livsgledehjem, som kan lastes ned fra boksen filer til nedlasting lenger ned på siden.

Livsgledesirkelen
En fungerende primærkontaktordning er en forutsetning for at Livsgledehjem skal kunne innføres. Primærkontaktene får ansvar for at alle deres beboere har detaljerte livshistoriekartlegginger, og på bakgrunn av disse, skal primærkontaktene planlegge individuelle kalendere for hver enkelt. Deretter skal aktivitetene i kalenderen gjennomføres, dokumenteres og evalueres. Målet er å skape meningsfullt innhold i hverdagen. Fordi demens og annen sykdom ofte endrer preferanser og ressurser, er det derfor viktig at både kartlegging og kalender evalueres og oppdateres jevnlig på bakgrunn av dokumentasjonen. Denne metoden kaller vi livsgledesirkelen. Sammen med livsgledekriteriene danner den grunnlaget for livsgledearbeidet.

Lvsgledekriteriene

De ni livsgledekriteriene

Kriteriene gjelder for alle sykehjem, omsorgsboliger og andre virksomheter som er med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem. Livsgledehjem drives og eies av stiftelsen Livsglede for Eldre, og er en nasjonal sertifiseringsordning som sikrer at de psykososiale behovene til beboere ved virksomheter med heldøgns eldreomsorg ivaretas systematisk

Klikk her for å se plakat med kriteriene

Hvorfor

I eldrereformen Leve hele livet leser vi at Livsgledehjem «skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer.» Livsgledehjem er også et systemverktøy som bidrar til å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene, som for eksempel verdighetsgarantien, kvalitetsforskriften og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Stortingsmelding 29 (2012 – 2013): Morgendagens omsorg (punkt 4.5) nevner Livsgledehjem som en av Stortingets fem hovedstrategier for å få mer frivillighet i eldreomsorgen, og Folkehelsemeldinga fra 2019 trekker fram Livsgledehjem og Livsglede for Eldre som tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre. Livsgledekriteriene kan også sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring*.

Her legges det med andre ord føringer fra øverste hold, og Livsgledehjem beskrives som et verktøy for å gi et enda bedre tjenestetilbud i kommunene.

I tillegg til at Livsgledehjem hjelper virksomheten med å oppfylle lovpålagte krav, opplever vi positive endringer blant både de som jobber og de som bor på institusjonene. De ansatte får mulighet til å jobbe mer helhetlig og personsentrert, og får et mer meningsfylt innhold i arbeidsdagen. Vi erfarer at mange ansatte får økt stolthet og eierskap til arbeidsplassen gjennom Livsgledehjem. I tillegg forteller svært mange om redusert bruk av tvang, bedre ernæring blant pasientene, nedgang i bruk av eventueltmedisin, mindre uro og bedre nattero, samt roligere måltider og stell. Mange rapporterer også om nedgang i korttidsfravær etter at de ble med i sertifiseringsordningen. Ikke minst legger sertifiseringsarbeidet til rette for bedre samarbeid og kommunikasjon med pårørende, nærmiljø og frivillige ressurser. Livsgledearbeidet kan og bør kombineres med annet kvalitets- og utviklingsarbeid på enheten og i kommunen, og kan med fordel kombineres med eksisterende verktøy som Demensomsorgens ABC/VIPS, musikkbasert terapi, aktivitetsdosetten og lignende.

Les mer i dokumentene Kort om Livsgledehjem og Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledehjem, som kan lastes ned lenger ned på siden.

En langsiktig satsing

Livsgledehjem er ikke et prosjekt, men et langvarig endringsarbeid som krever målrettet arbeid og langsiktig engasjement, både på institusjonen og i kommuneledelsen. Forankring på både alle ledernivå og nede «på gulvet» er derfor helt nødvendig for at prosessen skal lykkes. Det er viktig at flertallet av de ansatte er motiverte for å gå i gang med arbeidet, og at enhetsleder for hver enkelt institusjon er engasjert. En hovedansvarlig representant fra rådmannsnivå skal utses og involveres gjennom hele sertifiseringsprosessen. Før avtaleinngåelse skal Livsgledehjem dessuten vedtas politisk i kommunen, og midler må settes av på budsjettet til oppstart, ansettelse av livsgledekonsulent og eventuelt andre utgifter.

Det tar i snitt rundt ett år fra oppstart til første sertifisering, og deretter blir man resertifisert årlig.

Hvem kan bli med

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem er landsdekkende, og passer for sykehjem og boliger med heldøgns omsorg. Hvis kommunen ønsker å delta i sertifiseringsordningen, skal noen fra rådmannsnivå henvende seg til Livsglede for Eldre på vegne av kommunen. Deltakelse skal også vedtas politisk.

Ideelle og private virksomheter kan også delta i sertifiseringsordningen. Kostnader og vilkår er de samme som for kommunene. Les mer i Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledehjem (se filer til nedlasting lenger ned på siden).

 

Utsagn

 

Mye har blitt bedre hos oss etter at vi ble med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem. Blant annet har vi en beboer som kom til oss fra et annet sykehjem. De som jobbet der beboeren bodde før ønsket oss lykke til, da de hadde hatt store utfordringer med vedkommende. De fortalte at tre pleiere måtte til ved hvert stell, og pasienten var urolig og tidvis aggressiv. Han hadde ikke verbalt språk, var sengeliggende og fikk sondemat.

I tråd med livsgledesirkelen kartla vi beboerens bakgrunn, hobbyer og preferanser, og brukte livshistorien for å sette inn tillitskapende tiltak, allerede fra første dag. Med fokus på det som ga glede og ønsket adferd, fjernet vi gradvis uro og utagerende oppførsel. Nå har pasienten bodd hos oss i ca 6 måneder, og nå ligger han ikke lenger i senga, men går selv. Han steller seg faktisk også selv, kun med veiledning fra en pleier, og spiser uten assistanse. Vi ser at beboeren opplever stor livsglede gjennom maten. I tillegg har han begynt å snakke litt igjen, og pleierne rapporterer om mange koselige samtaler. Gjennom Livsgledehjem er det ingen tvil om at livskvaliteten til beboeren har blitt mange hakk bedre. Pårørende ser storøyd på forvandlingen, og vår arbeidsdag har blitt enklere. Ikke minst er det besparende, både i slitasje på ansatte og i kroner og øre.

Livsgledeansvarlig ved sertifisert livsgledehjem

Vi endret en rekke rutiner og gjorde mange forbedringer etter at vi ble livsgledehjem. På ett år ble legemiddelutgiftene våre redusert fra 580 000 til 175 000. Tidligere sto beboerne ofte fast på beroligende midler og fikk en del sovemedisin, men nå bruker vi generelt lite medisin. Det vi sparer, bruker vi på ekstra ansatte og opplevelser for beboerne. Samt litt dyrefôr.

Merethe Birkeland

Leder, Lund sykehjem

Spørsmål om sertifiseringsordningen Livsgledehjem?

Utsagn

 

Som leder setter jeg stor pris på å lese at over 96% av de ansatte opplever arbeidsglede som en direkte effekt av livsgledearbeidet

– det gir stolthet, og trygghet for fremtiden i våre yrker.

Enhetsleder, Sertifisert livsgledehjem

Etter at Ørland sykehjem ble med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem, har det blitt betydelig nedgang i bruken av sovemedisin, angstdempende medikamenter og blodtrykksmedisin blant beboerne. Min jobb som lege har endret seg til det bedre, da det virker som sykepleierne er blitt tryggere i sine avgjørelser, og tar kontakt når det er relevant i større grad enn før. Det virker også som det er blitt større arbeidsglede og stolthet blant pleierne etter at vi ble med i ordningen. Livsgledearbeidet på sykehjemmet har også hatt store positive ringvirkninger i nærmiljøet på Ørland.

Ingvar Berg

Sykehjemslege, Ørland sykehjem

Ditt fylke

Nedenfor kan du finne livsgledearbeidet i ditt fylke.

 

Verktøy og referanser

Filer til nedlasting:
Podkast

Podkaster i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (HVL).  Ledere og ansatte i Livsglede for Eldre i samtale med Bente Kvilhaugsvik, førstelektor i sykepleie ved HVL Campus Stord.

Forskning og studier:
Artikler:

E-post: post@livsgledeforeldre.no
Sentralbord: 934 98 500 (man-fre kl. 8-16)

Kristiansand: Markensgate 35 , 4612 Kristiansand
Trondheim: Kjøpmannsgata 50, 7010 Trondheim
Oslo: Karl Johans gate 19, 0159 Oslo

Org. nr: 991 324 518
© 2005-2020 Livsglede for Eldre